Familien Rabenorolahy

ute av drift.....

2007-05-22T20:37:00.000+02:00

overskriften nedenfor kan dere bare se bort ifra...

Vi må bare beklage til alle som er innom bloggen vår, at vi ikke har oppdatert på lenge. Grunnen er veldig enkelt: den stasjonære PC-en vår er ødelagt, da sitter vi igjen med denne. Og siden internett-forbindelsen i Ihosy ikke er det beste må vi prioritere andre ting når vi kommer på nett. Beklager. Nå blir siden vår oppdatert nokså ofte, bare følg med!

Ute avdift

2007-05-22T20:35:00.000+02:00

30 år!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

2007-05-22T20:30:00.000+02:00

Hva passer bedre å begynne å blogge igjen med, enn anledningen 30 års dagen til den beste kona og mor i verden! Dagen ble feiret i Antsirabe, på Den Norske Skolen, blant gode kollegaer og venner. Kaffe, kaker, te, is, vafler,… fikk hun servert, og mange gaver fikk hun. Vi gratulerer så mye!!!

Evangelisering

2007-05-22T20:16:00.000+02:00

Jobben min går ut på å koordinere evangeliseringen i synoden vår. Dette betyr masse kontorarbeid, men heldigvis også litt “ren evangelisering”. Dette betyr at jeg reiser, sammen med evangelister, og besøker landsbyer der det er eller ikke er kristne. Eller bare for å besøke evangelistene: oppfølging, oppmuntring, osv. Vi planlegger godt på forhånd, legger opp reiseruten, hvem som skal ha dagens tekst og en liten andakt, sanger vi skal synge, og hvor lang tid vi skal bruke i en landsby. Dette er ikke lett for meg å bestemme på kontorstolen min, derfor har vi et lite møte hos evangelisten eller de lokale kristne når vi kommer til landsbyen. Som regel er det ikke meg som står for selve forkynnelsen, men hjelper til hva en skal si, evaluering etterpå, osv. Rammen rundt selve evangeliseringen er, med andre ord, det jeg har ansvaret for.
Vi kom til en landsby men mange folk. Vi fant ut litt etter litt at alle som var der ikke bodde der, men siden vi hadde gitt beskjed (via en lokale kristen) av vi skulle komme, var det mange som kom ifra nabolandsbyene. De hadde samles 8.30, vi kom ikke før 11.30! (vi evangeliserte i andre landsbyer før dette, og det er litt vanskelig å beregne på forhånd hvor lang tid vi trenger i hver enkel landsby). Vi hadde sagt at vi kommer på formiddagen.
Vi satte oss under et stort tre, med masse skygge, de lokale satte seg ned på stråmatter, men de eldste fikk benker. Det fikk vi også. Det var 62 barn og voksne tilstede, de fleste f ra nabolandsbyer. Den eldste og mest rutinerte evangelisten fikk oppdraget til å forkynne her. Han var veldig overbevisende, kan den lokale dialekten og kulturen, derfor fulgte tilhørerne godt med på hva han hadde å si. Han brukte 20 minutter på å prøve å overbevise dem at Jesus er den eneste som kunne frelse dem, hva det betydde , hva det ville si å følge Jesus, hva det som skal til for å bli kristen,…. Dette var den landsbyen der vi fikk den beste tilbakemeldingen (som jeg har opplevd, de andre har mer erfaring enn meg), og de spurte hva som måtte til for at de kunne få en kirke i den landsbyen. Vi svarte at dette er en prosses, men hvis en av de var villige til stille huset sitt til disposisjon på søndager, kunne de begynne med å ha søndagssamlinger der. Og vi skulle diskutere hvem som kunne komme til de og lære de opp i den kristne tro, ha gudstjenester, i alle fall en gang i måneden. Dette høres lite ut, men synoden vår har ikke mange kikrelige medarbeidere, derfor kan ikke hver kirke eller husmenighet få besøk hver søndag. Men vi prøver å prioritere de nyoppstartet menighetene, for at de ikke skal miste troen, eller synes at dette er veldig vanskelig.
Av 62 barn og voksne var det 6 som var døpt, alle voksen. De eldste i landsbyene var ikke døpte, men var positive til dette. Dette betyr at hvis de eldste blir døpt, er det ikke umulig at hele landsbyen blir døpt, siden de følger anbefalingene fra de eldste.
Vi kjørte derfra med stor glede i hjertene våre. Vi hadde ikke døpt noen den dagen, men tatt et stort steg for at mange blir døpte, hvis vi ikke neglisjerer dem i framtiden. Det er sånne turnéer som får misjonæren til å trives i jobben sin!
Men dette er bare en side av jobben. På en annen tur var de positive til kristendommen, men var ikke klare til å ta imot Jesus. Mens vi satt der og snakket med dem, lekte ungene med tryllemidlene \ amulettene til foreldrene. Nesten alle hadde sånne på seg. Vi opplevde at den eldste i landsbyen fortalte en fortelling om en medisinmann som ga opp alle tryllemidlene sine fordi han ble overbevist om at Jesus var den Eneste. Han fortalte med stor overbevisning, sånn at jeg trodde at det kommer til å være enkelt å få han kristen. Men nei da, han var ikke klar, selv om han mer eller mindre sa at Gud er sterkere enn det han tror på. Dette er det forfedrene våre holdt på med, foreldrene våre, og dette må vi holde på med, svarte han på det direkte spørsmålet: hvorfor ikke gå vekk ifra tryllemidlene og bli kristen? Denne landsbyen har vi selvfølgelig ikke gitt opp, vi kommer til å besøke den mange ganger. Dette motiverer til å jobbe hardt, for å få fram det vi tror på.

tre på topp i dag

2007-02-11T14:35:00.000+01:00

gla` gutten

2007-02-03T07:32:00.000+01:00

dette er en gutt som er glad i livet, glad i å stappe alt i munnen, glad når noen vil snakke med ham, glad i å smake på tærne, glad i melk fra mor og glad i å bade. og til mors fortvilelse er denne livsgleden ofte sterkt til stede noen timer hver natt.

værmelding

2007-02-03T07:27:00.000+01:00

Regn i form av regnbyger, glimt av sol noen dager, 26 C

smil

2007-02-03T07:21:00.000+01:00

vi lar Marius sitt smil være representativt for oss alle. i går fikk vi tre julekort/brev i posten. det var så utrolig kjekt at det fortjener oppmerksomhet. Familien Gabrielsen, Erlend og Marit, Bjørn og Sigrun hadde sendt sine hilsninger. I tillegg vil vi takke dere andre som vi har fått fra tidligere, Maria og Espen, Kjartan og Eirin, Anna Borghild og Ruben og Reidun Kleveland.

vanlige brev er altså helt mulig å sende- og veldig kjærkomment å få!
vår addresse i Ihosy er:

B.P. 65
313 Ihosy
Madagascar

bonika og quad

2007-02-03T07:08:00.000+01:00

forrige blogginnlegg diskuterte mygg og lopper. nå viste det seg at de små ukjente krypene var det vi måtte gjøre noe med. det var hønselus, bonika, og våre kyndige gassiske hushjelper ga beskjed om at dette måtte fjernes fort, eller kunne vi risikere å aldri bli kvitt dem i dette store huset. bare gift kan fjerne slikt, og denne giften er farlig for små barn. dermed måtte vi pakke koffertene våre forrige helg, og rømme huset mens utrydningen foregikk.

vi reiste til tulear, lå på hotell, besøkte familien til rado og hadde det fint. hos familien til rado fikk filip prøve en quad, han ville helst hatt den med seg hjem. i tillegg ble vi syke alle mann, og var veldig glade for å komme hjem igjen til huset vårt og damene våre (vi omtaler dem som damene våre, det er hushjelpene og dagmammaen, som gjør livene våre så mye enklere å leve!)

"dæ æ dæ versta æg he sitt" var Turids kommentar opptil flere ganger. på hotellet hadde de pyntet hagen med to utstoppte geiter! hver gang det regnet måtte de tas under tak, men de fikk komme ut igjen etterpå.

Oppspist

2007-01-25T08:49:00.000+01:00

Turid blir for tiden nesten spist opp av småkryp. Lopper, mygg og noen veldig små ukjente vesener. I slike tider er det på sin plass å diskutere hva som er best – eller minst verst…

Vi har resistent hjernemalariamygg i området. Det høres verre ut enn det er egentlig, men betyr at det finnes mygg som bringer med seg hjernemalariasmitte. Hjernemalaria er den verste og mest dødelige formen for malaria. At de er resistente betyr at en viss del av myggen er resistente mot klorokin, som er den mest brukte og billigste malariaprofylaksen. Det er grunnen til at vi alle går på en langt sterkere og dyrere medisin, som også har flere bivirkninger. Men vi er da veldig godt beskyttet, om ikke 100%. Derfor må vi fremdeles sørge for å ikke få for mange stikk. Det er vanskelig for øyeblikket, små regnbyger og passelig temperatur gjør at myggen stikker dagen lang, ikke bare i skumringen.

Lopper er ikke farlige, men enkelt å få og vanskelig å bli kvitt. I dag er tredje gang vi prøver med å ta av alle sengklær, lufte madrasser og puter i solen og støvsuge og vaske sengene.

Loppestikk er små, men klør mer enn myggstikk og varer lenger. Myggstikk klør veldig i begynnelsen, så kommer kløen i rykk og napp, samtidig som det hovner veldig opp. Som regel får en mer enn ett myggstikk om gangen, gjerne to eller tre (de siste dagene har jeg fått minst 5 til dagen). Loppestikk derimot kommer gjerne 10 om gangen, og jeg har gitt opp å telle de jeg har fått. Myggen stikker der den kommer til, dvs der det ikke er klær, mens loppene finner raskt fram til undertøyet og stikker i vei i kantene på disse. Det er nesten som en kan se hvor truse og bh har vært bare ved å se på loppestikkene.

Dersom myggstikkene ikke hadde vært potensielt farlige (…dødelige), hadde jeg foretrukket myggstikk. Det noe med heller å få et uvelkomment besøk i dann og vann, enn å ha uvelkomne gjester boende i undertøyet!

Det er nesten fascinerende hvor mye mer attraktive noen er enn andre. I vårt hus blir altså Turid nesten oppspist, mens de tre guttene ikke har et stikk, kanskje det gjelder å ha gassisk blod i årene?

Filipo og Mariusi

2007-01-23T09:15:00.000+01:00

Dette er våre to gassiske sønner, Filipo (eller lilipo som han selv sier) og Mariusi. Gassiske ord skal nemlig helst slutte på vokal...

Traktorgutt

2007-01-23T09:09:00.000+01:00

Bildet taler vel egentlig for seg selv? Til mors store glede og stolthet har Filip blitt en skikkelig traktorgutt, som foretrekker ulent terreng

misjon

2007-01-17T07:25:00.000+01:00

En del av jobben til Rado er ansvaret for missiologi-undervisningen på bibelskolene i Ihosy og Sakaraha. Missiologi er læren om misjon. På Misjonshøgskolen (som for øvrig gir den eneste teologiutdannelsen i Norge med tilfredsstillende tyngde på dette faget...) var fokuset misjon blant folkeslagene. Fokuset for studenter som skal bli katekister og evangelister i FLM er evangelisering.

Teori hører med, men minst like viktig er praksis. Rado har fått i stand en praksisordning for studentene. sammen reiser de til en erfaren evangelist og er med ham på husbesøk. Rett før jul reiste den første gruppa studenter. De gikk sammen med evangelisten Rasabotsy på husbesøk til både kristne og ikke-kristne hjem. Studentene fikk også oppgaver i programmet som besto av sang, bønn og andakt. Etterpå kom Rado og Rasabotsy med tilbakemelding på det studentene bidro med.

Vi tror dette er en svært viktig erfarings- og læringsmulighet for studentene. De kommer med ulik bakgrunn til bibelskolene. Noen har fullført videregående, andre har bare noen år fra barneskolen. Noen er vant til å snakke i forsamlinger og lage andakter, for andre er dette nytt og uvant. For Rado er gjennomføringen av disse praksisturene høyt prioritert.

Veiene på landsbygda er alltid en utfordring. For Rado og hans gode venn Nissan Patrol er dette en velkommen og spennende utfordring. Særlig når bilen er full av folk som kan trø til dersom noe går galt - eller når broen må fikses på for å kunne forseres. Men det må også tilføyes at regntida gjør det umulig å reise til visse steder, selv for de to gode kompisene...

julen 2006

2007-01-16T07:49:00.000+01:00

Også vi feiret juli 2006, selv om reportasjen kommer vel seint...
Marius forsto som forventet, lite. Filip derimot forsto dette med pakker veldig godt. Rado var overrasket over hvor mange han fikk, mens Turids høydepunkt var pinnekjøttet som varte i 3 dager til ende.

Filip 2 år

2006-12-18T18:19:00.000+01:00

i dag er det 2 år siden vår førstefødte kom til oss. vi blir mer glad i han for hver dag som går!
ting tyder på at Filip har hatt en god dag, med gaver, kaker og barneselskap... og lysene fikk han blåse ut mange ganger.

Morfar 64 år

2006-12-13T13:18:00.000+01:00

Morfar, far og svigerfar: Ola, gratuleres hjertelig med de mange år.
Her i Ihosy omtales han ofte varmt og med stor innlevelse!
GRATULERA!

gressenke

2006-12-12T06:42:00.000+01:00

denne uken er rado i tulear for å holde kurs for og med evanglister i vårt bispedømme. dermed er jeg (Turid) gressenke og alene hjemme med to små gutter. selv om jeg ikke er den første tobarnsmoren som må klare meg selv i 5 dager, er det ikke til å unngå at jeg synes litt synd om meg selv. jeg er uten tvil heldig som har hushjelp og dagmamma. men til gjengjeld har jeg mygg å bekymre meg for, må hente vann fra bøtter, varme vannet i gryter på gasskomfyren, og hele tiden være forberedt på at strømmen kan gå. den går ofte i det det blir mørkt om kvelden, og er gjerne borte noen timer. så sympati mottas med takk!

slangehull

2006-12-12T06:34:00.000+01:00

vi har mye i den store hagen vår. og dette er bildet av et slangehull. foten til turid er tatt med for å vise størrelsen på hullet. det er med andre ikke enorme slanger som bor i slike hull i jorden, kanskje på størrelse med en hoggorm. ikke er de særlig aggresive heller, og giftige er de nok, men ikke så vi dør på et blunk. så vi tar det ganske med ro at vi trolig har slanger i hagen. men tanken streifer en jo, særlig nå når det er regntid, for dersom det regner mye på en gang, må slangene opp for ikke å drukne. og nå er det jo regntid, med kraftige regnskyll fra tid til annen...

Dagens gjøremål

2006-12-07T19:06:00.000+01:00

Så var det vår tur til å gå på barselbesøk. Vaktmann og altmuligmann, Jean Cris ble far til sin andre sønn for vel 2 uker siden. Vi har til nå fått 4 høner, en er spist, en er død av en ukjent sykdom og nedgravd, og to er til oppfeting hos hushjelpen. Siden en av disse to gjenlevende hønene var gave til oss fra nettopp Jean Cris, kunne vi ikke ta sjansen på å gi samme høna tilbake (og vi husker selvsagt ikke hvilken det var...). Men et godt alternativ etter gassisk skikk er å gi penger i konvolutt i stedet. I tillegg ga Turid en typisk norsk "sengemat"-gave, en body til babyen. På bildet ser dere mor til Jean Cris, som også er kona til gartneren vår, som holder Marius, og Jean Cris med eldste sønn, som vi forøvrig håper skal bli venn med Filip.

I et slikt besøk er det kvinnens oppgave å gi og ta imot gavene, mens mennene stort sett står for talen for dagen. Rado klarte seg ypperlig mente Turid (selv om hun nesten ikke forstå noen ting), selv kan han melde at dette er langt enklere og hyggelige enn å ha slik høytidelig tale ved likvake.

Rado har som vanligt jobbet hardt og intenst, som i dag besto i å forberede kurset han skal være med å arrangere kommende uke. Da arbeidsdagen var slutt i 5-tia, tok han med Filip ut til lekekameratene sine. Til venstre er Jeremy, som er sønn av synodepresidenten og 5 år. I midten sitter Tsinjo på 3 år, datter av leder for SOFABA. I mens ble det spilt julemusikk og laget julekaker inne på kjøkkenet. Marius var ganske tålmodig tilskuer til Signe`s chocolate chip cookies.

varierende skydekke

2006-12-03T16:03:00.000+01:00

vi tok oss en liten tur for å bade i badebasseng i dag, til stor glede for Filip.
på vei hjem kjørte vi gjennom et lite regnskyll, slik var sikten gjennom frontruta en stund...

vann, vann i tønner og spann...

2006-12-03T15:49:00.000+01:00

vi reiste fra å klage over alt for mye regn i Norge, til å takke og be om enda mer regn på Madagaskar.

siden vi kom til Ihosy har vi lært en "ny lekse". nå forstår vi hvorfor det klages over at nordmen bruker mye vann. vannpumpa i brønnen vår er ødelagt, og ingen vet når reperatøren kommer til byen. dermed må det hentes vann manuelt, og vi trenger nesten en ekstra hushjelp for å dekke vårt umettelige behov... men så får Filip lov å leke med vann i den nye sandkassen sin også da...
vi har ikke helt lykkes med å samle regnvann enda, men tønnene vi pakket bagasjen vår i har kommet til nytte!

to høner, foreløpig...

2006-11-30T18:54:00.000+01:00

I følge gassisk skikk skal det overrekkes en høne som gratulasjon tiol nybakte foreldre. i går fikk vi en høne fra to av de som arbeider hos oss. i dag var det bibelskolen som kom, noen av lærerne og noen av elevene.

En slik type sammenkomst innebærer alltid å samles om Guds Ord. Vi sang og èn hadde andakt. Herr og fru Rabenorolahy må snart lære seg til å finne fram Bibel og salmebok når vi venter slikt besøk, vi blir sittende å liksom-synge fordi vi ikke kan springe rundt på leting mens de andre har begynt. dagens opptur for Turid var uten tvil å få med seg kanskje halvparten av andakten. det gir godt humør, gårsdagen bragte nemlig med seg en "tiggerdame" som klaget over den dårlige gassisk-forståelsen...

Dagens nedtur var kanskje å være nødt til å ta imot en levende høne i sin egen stue. Høner er noe av det ekleste Turid vet, og det ble både kløning og kakling under denne seansen. takk og lov for Perline og Berthine, hushjelp pg dagmamma som har tatt på seg å fete hønene opp i løpet av adventen, og som vet både å behandle dem levende og døde.

hjemme igjen

2006-11-29T19:11:00.000+01:00

så har vi reist fra norge og kommet fram til ihosy. alt vel med alle!

her er det varmt, og som bildet viser trenger ikke Marius lenger pakkes inn med klær.

det var godt å være i norge, treffe familie og venner og leve i luksus med tv, smågodt og masse annet. men det var godt å komme hjem til huset vårt også, starte på ann igjen med masse viktig arbeid (Rado) og språkforvirring (Turid).

hadæ momor

2006-11-29T19:05:00.000+01:00

vi har hatt det så godt hos mormor. fått vafler nesten hver dag, og jeg fikk grøt helst to ganger til dagen. det var litt kjedelle når jeg var syk eller det regnet så jeg bare måtte være inne. men det er så mange rare ting i huset til mormor, så det er alltid noe å gjøre. og nå har vi vinket og sagt hadet til mormor og reist med fly i to dager.

"La de små barn komme til meg..."

2006-11-29T18:53:00.000+01:00

12.november ble Marius døpt i Bryne kyrkje. vi hadde håpt på å få døpe i Undheim kapell, Undheim kyrkjelyd har jo tross alt sendt oss ut...Men slik gikk det ikke denne gangen, og det var jo spesielt å døpe Marius i den kirken Rado jobbet i ett år. Her er bilde av dåpsfølget, dvs oss og fadderne. I tillegg hadde vi mer familie på besøk, tilsammen 30 stk feiret i festlig lag i stua på Mellemstrand. Både gudstjenesten og selskapet etterpå ble gode minner å ta med seg.

Og nå har Marius fått sitt navn i boken over dem som har evig liv! Det er kanskje vanskelig å se, men båndene på dåpskjolen gjentar Jesu ord: "La de små barn komme til meg for Guds rike hører dem til"

Norge

2006-11-29T18:41:00.000+01:00

En liten oppsummering fra Norgesoppholdet. Det viktigste var jo at Marius kom såklart, men vi hadde det fint på andre måter også... Vi bodde hos "momor" å "manna" som Filip sier, og levde late dager med full kost og losji uten at vi ytte noe for det. Takk til Liv for det, vi er visst blitt litt for godt vant med hushjelp...

Noen vaner tok vi med oss fra Madagaskar, feks at Filip må få pusse dada sine tenner dersom hans skal bli pusset.

Filip koste seg masse, særlig når han fikk leke med søskenbarna sine. Bildet viser alle mormors barnebarn, og dermed Filips 7 av 17 søskenbarn. Sonja og April, henholdsvis helt til ventre og høyre, var innom nesten hver dag for å leke. Og den største helten av alle var Jack, som får hjelp til å bære støvsugeren. Selvsagt var også de andre barna stas å ha i nærheten, som også tanter og onkler var. Og når Filip har det så kjekt, har mor og dada det godt.

vår flotte sønn

2006-11-29T18:32:00.000+01:00

ja nå har vi jo to flotte sønner, men her er litt flere bilder av Marius, tatt i Norge da han var rundt 1 mnd. I tillegg til at vi fikk Marius i oktober, ble vi også tante og onkel til Magnus Ludvig Mellemstrand tre dager før Marius kom. Her har vi tatt bilde av dem sammen, noe som nok kommer til å skje igjen...

Marius er født

2006-10-12T21:06:00.000+02:00

Marius Mellemstrand Rabenorolahy ble født 10.september 15.45 på Universitetssykehuset i Stavanger.

Alt er fint med mor og barn, som allerede har reist fra sykehuset etter to netter på barselhotell.

Vitale mål er 3584 kg og 50 cm. Marius ligner litt på Filip, men er også ganske ulik. Mormor mener han ligner en god del på Turid. Håret er langt, svart og stritt og sugerefleksen er det i hvert fall ingen ting i veien med.

Filip syns det er veldig godt å kose med den lille babyen, men er også glad for at det er mange andre her som kan leke skikkelig. Vi foreldre er glade og veldig takknemlige for å ha fått tildelt de to beste sønnene på jord.

Mormor

2006-08-14T20:42:00.000+02:00

Gratulerer med dagen den 15.august, mormor!

tenk nå er det bare 2 uker til jeg kommer for å bo hos deg i nesten 3 måneder. jeg forstår ikke helt hva det betyr, men jeg forstår at mor gleder seg. hun forteller forresten om hva du og jeg skal gjøre. at du skal ta meg med for å se på mø og bæ. at du skal ta meg med på kafè og kjøpe bolle til meg. og at jeg skal vise deg hvordan man hopper på trampolinen. men mor sier at du ikke får lov til å lage vafler til dada hver dag slik du gjorde sist gang vi bodde hos deg, for det har verken jeg eller dada godt av. men jeg og dada er faktisk enige om at det hadde vært veldig godt. også har du så mange leker og bøker jeg aldri har sett, og "disser" og trapper og andre ting til å henge og klatre i.

dada og mor gratulerer også, og sier de skal ta nye bilder av oss to til neste gang jeg skal vise bilde av deg på bloggen.

kos på kinnet fra filip

Soanatao

2006-08-14T19:31:00.000+02:00

I Ihosy er det en stor hovedkirke for FLM (Fiangonana Loterana Malagasy), den ligger helt i sentrum og det er vår nærmeste nabo. Her møter hundrevis av mennesker hver søndag, inkludert den lille familien Rabenorolahy.

Men på søndag var vi på besøk i en nystartet kirke i en bydel i Ihosy. Kirken er startet på initiativ fra de som bor der, og ønsket deres er å ha en kirke i sin bydel slik at de kan nå flere. Det er både tradisjonelt troende, katolikker og medlemmer av en utbryterkirke fra den gassisk-lutherske i dette området. Siden de begynte med gudstjenester i Soanatao i mai, har frammøtet økt til det dobbelte - og skolestua fylles til randen.

Vi var inviterte til gudstjeneste og syntes det er veldig kjekt og inspirerende å møte slike engasjerte og brennende kristne.

Kirken har ikke egen prest, men denne dagen var sjefen til Rado, leder for Tafika Masina i synoden tilstede. Med besøk fra både prest og misjonær ble Guds dag feiret på skikkelig måte, med nattverd, forbønn for et nytt kirkemedlem samt tilgivelses-tilsigelse av et av medlemmene, og dåp av 13 barn. Dette tar jo litt tid, så de to som blir mest sure av matmangel måtte rett og slett reise hjem før alt var ferdig. Matmor hadde ikke fått med seg at det skulle være prest tilstede, og hadde dermed ikke tilstrekkelig proviant til en gudstjeneste utover 3 timer. Rado er derimot ekte gassere og kom gående hjem etter både gudstjenesten og påfølgende komitèmøte var ferdig.

Dåpen i den Treenige Guds navn er den samme Guds gave hvor i verden den skjer. Men Turid hadde enda til gode å overvære dåp av mange samtidig her på Madagaskar og var litt spent på hvordan dette skulle skje. Selv har hun hatt den glede og ære av å døpe 6 små barn på samme gudstjeneste i Norge, men her var det altså dobbelt så mange. Som bildet viser stiller alle seg framme ved døpefronten og venter på at barnets navn skal ropes opp. Det ga en stemning av at dette er noe de virkelig ønsker, og selv om ting på en måte virket hverdagslig, tok det på ingen måte vekk underet i handlingen.

En uke i Tulear

2006-08-13T19:52:00.000+02:00

Før helgen kom vi tilbake fra en uke i Tulear. Tulear er vår nærmeste kystby, ca 4 timers rask kjøring fra Ihosy.

3.august feiret vi 4-års bryllupsdag med en utsøkt hummermiddag, med gassisk musikk og dans i bakgrunnen. 4 år høres på den ene siden kort og lite imponerende ut. Vi føler likevel at tiden vi har hatt sammen virkelig er god grunn til å feire.

4.august var en liten milepæl, da var det 2 måneder til termin, og vi benyttet sjansen til å ta bilde av magen til Turid.

En dag reiste vi til Ifaty for å bade og sole oss. Filip har det helt topp i slikt miljø. Er veldig aktiv og holder "damene våre" i aktivitet. Damene er dagmamma Berthine til venstre, og vår nye hushjelp Perline til høyre.

Mens vi var i Tulear traff Rado bestekameraten sin der. De "fant" hverandre som unge gutter i Tana, men er begge opprinnelig fra nettopp Tulear. Leva er løyntnant, snart kaptein, og landslagsspiller i basketball. Og til Turids glede er han ikke redd for å bruke det han kan av engelsk.
Vi hadde planlagt en helg i Tulear, men ble en hel uke. Filip ble syk, etter hvert med høy feber vi ikke klarte å få ned med paracet. Når slikt skjer i et land med hjernemalaria, blinker varsellampene og bekymringen stiger for foreldre uten stor erfaring med syke barn. Vi er heldige som misjonærer og fikk raskt kommet til lege utenom arbeidstid, og han kunne heldigvis konstatere at det var snakk om halsbetennelse. De neste dagene brukte vi på å få ned feberen, tvinge i Filip drikke og håpe på å få den friske, aktive gutten vår "tilbake". Det gjorde vi, og i skrivende stund er Filip seg selv igjen, en sjarmerende stabukk.

Tantara

2006-07-20T19:39:00.000+02:00

Gassiske jener leker ofte tantara. Tantara betyr fortelling, og de dikter slike fortellinger på sparket mens de slår steiner mot hverandre. Noen ganger bytter de på hvilken stein de slår med, også tegner de kanskje noe i sanden med steinen (den observante leser vil nok forstå at jeg ikke forstår helt hva som foregår...). Vi hadde ikke vært lenge i Ihosy før Filip forsto gleden i denne leken. Han setter seg gjerne ned med noen steiner, eller byggeklossene sine og forteller i en rasende fart noe ingen andre enn han forstår. Det er visst slik at gutter ikke leker denne leken, men mor mener det bare er koselig, han er tross alt ikke mer enn 1,5 år enda. Og utfra Filips to store lidenskaper; bil og ball, i tillegg til en forkjærlighet for litt voldsom adferd, trenger ingen være i tvil om at han er en gutt.

Nasjonaldag

2006-06-26T20:49:00.000+02:00

26.juni er Madagaskars nasjonaldag. Og det må en gang slås fast at Norge ikke er eneste land til å feire dagen sin. Skolene går i tog, og vi regner med det skjer andre ting også, som vi ikke har fått med oss...

Men høydepunktet er nok kvelden før, den 25. Etter at det er blitt mørkt, går alle ut i gatene, små og store. Med lys i papirlykter, kinaputter og små fyrverkeri.

Filip fikk også være med. Vi turte derimot ikke ha stearinlys inni papirlykten hans, noe vi tror var lurt, han gikk og bar på den i en time! Han hadde en storartet kveld, var ikke det minste redd alle kinaputt-smellene, eller at det var mørkt og masse folk. Så seg heller rundt med store øyne og smilte og lo.

Gratulerer med dagen!

mine favoritter...

2006-06-26T20:31:00.000+02:00

jeg liker godt kjeks, saltstenger, youghurt, banan, juice, eple, kake, kjøttkaker og leverpostei. men best av alt liker jeg grøt. det får jeg hver lørdag, også spiser jeg restene de neste dagene.

filip

25 uker

2006-06-21T19:40:00.000+02:00

Turid vil gjerne legge ut et bilde av magen sin. Ikke fordi noen har etterlyst det, for det har ingen, men fordi det er fint å dele den voksende magen med andre enn Rado.

Turid er i skrivende stund begynt på sin 26. uke i svangerskapet, og i følge bøkene skal den lille allerede være rundt 35 cm. Formen er stort sett god, selv om hun kan melde at det ikke er fullt så sjarmerende å være gravid nå som med første mann. Den lille ser også ut til å ha det fint, tross legenes advarsler om lite fostervann, skade på morkake, mye kynnere og en toksoplasmose som heldigvis var falsk alarm. Det er skumlere å være gravid her på Madagaskar enn i Norge, så vi setter pris på gode tanker og forbønn.

Avslutning for bibelskolen

2006-06-21T19:09:00.000+02:00

På søndag var det stor festivitas her i Ihosy, bibelskolen hadde sin årlige avslutning. Det begynte med gudstjeneste i kirken til vanlig tid, bare at det varte i 4 timer siden mye skulle skje. Etterpå var det festmiddag for inviterte gjester.

Bibelskolen går over to år, og dette året var det to avgangstudenter. Det er Florent og Rakotobenitompo, som står foran på bildet. Bak står vi lærere. Rado var også oppe, han skal i kraft av å være nestleder i Tafika Masina undervise i missionologi/evangelisering i Ihosy. Turid var veldig glad for å ha Rado til stede, til å gi signal om hva som skjedde og når hun skulle gå fram.

På gudstjeneste hadde Turid fått i oppgave å "leke" katekist. Det vil si lese innlednings- og avslutningsbønnen. Det var hun selvsagt spent på å gjøre det på et litt rart språk foran hundrevis av mennesker, og hadde derfor øvt seg godt. Gleden var likevel stor da det viste seg at katekisten ikke hadde fått beskjed om dette byttet, og derfor leste bønnene selv. Så var det bare å slappe av så godt det går helt foran ved alterringen i 4 timer. Heldigvis fant vi noen "smutthull" så vi kunne dekket våre primære behov.

Under festmiddagen fikk vi sitte på æresbordet, der prestene av ulik rang satt. Damen nærmest Turid er også teolog og lærer på bibelskolen, og gift med mannen på hennes høyre side, som er synodepresident (som tilsvarer biskop i Norge). Vi satt med andre ord i godt selskap, og syntes derfor det var litt rart og ubehagelig å få så mye takk og ære fra de andre. Vi hadde nemlig betalt festen mot at studentene ryddet opp i hagen vår. En grei byttehandel for oss, men vi ville helst vært av de anonyme giverne.

Maten var god og typisk gassisk, og under hele måltidet var det underholdning i form av sang fra ulike personer og grupper. Det siste bildet viser alle bibelskolestudentene. Festen var heldigvis langt kortere enn gudstjenesten, vi var rimelig slitne etter dette og utrolig takknemlige for at dagmamma kunne passe Filip hele dagen.

Verdens beste dada

2006-06-17T09:30:00.000+02:00

i morgen er det farsdag her på Madagaskar. derfor vil jeg bare fortelle hvorfor dadaen min er den beste på jord.

dada er så god til å spille fotball, jeg liker så godt å se hvordan han får ballen til å danse. og det er han jeg har lært alt det jeg kan. nå kan jeg ta imot og sparke ballen på direkt`en selv om den ikke kommer langs bakken! så er dada så morsom, han finner alltid på så mye rart og får meg så fort til å le. jeg får hoppe og tulle så mye jeg vil nesten. så har dada stor bil med hjul på, og det snakker jeg ofte om, men jeg liker ikke når dada reiser bort uten at jeg får være med. det er så gøy når dada spiller data, da får jeg lov til å se på og kanskje være med litt. ofte er det fotball han spiller, og det forstår jeg jo. aller best liker jeg dada fordi han er min. han har så sterke gode armer og er så trygg å være hos. han smiler alltid til meg og sier at jeg er så god og at han er så glad i meg, og da blir jeg så glad.

mor fikk en stor gave av meg til morsdagen for ikke så lenge siden. men nå har jeg ikke kjøpt noe til dada. mor sier han skal få nye fotballsokker. og at den største gaven ikke er klar til å komme ut av magen hennes enda.

så skulle det jo vært bilde her, men jeg forstår ikke så mye om dataen, bare at det er så rart, for datamusen har et rødt lys under som flytter seg når jeg flytter på den.

Filip

Krøller daler ned i skjul...

2006-06-12T09:09:00.000+02:00

Så har vi tatt den første virkelige hårklippen på Filip. Etter måneder der alle tar Filip for å være jente, på grunn av det lange håret som de sier, var det på tide. Egentlig var det langt over tiden, nå er det ikke så varmt lenger og kanskje ikke så nødvendig... Men det måtte gjøres. Med saltstenger og video satt han faktisk stille til alt som skulle tas, var tatt.

Korketrekkerne har falt, nå ser Filip både tøffere og eldre ut. Etter at sorgen og det litt uvante synet hadde gitt seg, var både mor og dada godt fornøyde.

Det positive med krøller er jo at det ikke viser så godt at det er en skikkelig amatørklipp...

En liten pinsetur

2006-06-12T08:54:00.000+02:00

I pinsen tok vi oss en liten tur til Tulear. Det er så deilig å bo så nærme kysten, bare 4 timer å kjøre en vei! Temperaturen kan sammenlignes med god norsk sommer. Selv om vannet var minst 20 grader, som er uvanlig på Jæren i hvert fall...

Filip var svært aktiv. Jogget rundt med dada, men aller mest spant rundt i vannet med gledeshyl.

For oss voksne var nok all den gode sjømaten høydepunktet

CL og litt til!!

2006-06-10T09:33:00.000+02:00

Kanskje en litt sen artikkel, men dette er jo noen en ikke glemmer så lenge en lever. Altså Barcelona i finalen i CL, dette er stort. Sist gang de vant denne turneringen var i 1992, de vant 1-0, scoring av Ronald Koeman på frispark. Da hadde de på seg bortedraktene som var oransje (av alle farger!). Det var på tide at de kom så lang igjen, med tanke på at Barcelona er en av de store i Europa. Veien til finalen var ikke lett: Chelsea, Benfica, Milan på de siste tre kampene før selve finalen. Mot Chelsea var det en oppvisning av disiplin, ballkontroll, tålmodighet og ikke minst ferdigheter. Dette var kampen Barcelona måtte vinne, ikke bare får å komme videre i CL, men revansjen fra året før, der nettopp Chelsea slo dem ut. Synd at Del Horno fikk rødt kort i England, mange mente at det var derfor de tapte på hjemmebane. Men hva gjør man ikke for å stoppe supertalentet Leo Messi, han er spådd som den nye Maradona! Vet ikke helt om jeg mener det samme, men ferdigheter har han nok av. Vi for se hva han klarer i VM
Mot Benfica, som antas å være en overkommelig motstander, ble det to lag som på mange måter spiller samme type fotball, der det beste laget vant til slutt. Ronald Koeman var kongen i Barcelona i 1992, men han klarte ikke å føre Benfica videre i CL mot Barcelona.
Milan er et av verdens beste lag, med mange gode spillere: Kaká, Seedorf, Nesta, Maldini, Stam, Dida, Pirlo, Gattuso, ”den hvite Ronaldo” på topp (ikke lett å skrive navet hans) osv…. Mange mente vel at den som vant denne kampen, vinner CL. Det ble avgjort i Milan, med en scoring av Guily, etter en drømmepasning ifra ….. Ronaldinho så klart. Det måtte en liten franskmann for å komme gjennom den store milanesiske muren. Iniesta ble kåret til banens beste spiller.
Arsenal ventet i finalen, på 17.mai. Det må sies her at jeg ikke viste hvor jeg kunne se finalen før to timer før avspark. Tenk å gå glipp av den, bare fordi vi bodde i en gjesteleilighet der det ikke er TV, og misjonærene som har TV er ikke interessert i dette. Men jeg fikk sett han med fem venner i en restaurant i byen, som holdt åpen bare for oss, helt til slutten av fotballkampen. Det ble spennende, pulsen gikk opp og ned. Det verste var vel at treneren til Barcelona stilte med to defensive midtbane, Edmilson og Van Bommel. Iniesta som var stor, og fylte rollen til Xavi (langtidsskadet) som ”playmaker” satt på benken i første omgang. Derfor, etter min mening, klarte ikke Barcelona å spille spillet deres i første omgang. Deco ble litt for alene i oppbyggelsen av spillet, og han har ikke samme passningsfot og blikk som Xavi og Iniesta. Synd med det røde kortet til tyskeren i målet til Arsenal, men det var et klart rødt kort, ingen tvil om det. Det som dommeren gjorde feil var å blåse før han så hva som skjedde etter fellingen: målet til den lille franskmannen Guily. Her skulle han latt spillet gå videre for så å vende tilbake til det røde kortet. Men det annullerte målet ble ikke avgjørende for Barcelona. Barcelona vant, fortjent vil jeg si. Etter å ha vunnet ligaen igjen (andre året på rad), vant de CL.
Arsenal er jo det laget i England jeg følger mest med. De har hatt en vanskelig sesong, men i CL gikk det bra. Mange talenter, en megastjerne, en gammel tysker er en fin blanding med masse fotballferdigheter, men dette er et lag som har noen år på seg for å modne. Synd at Cesc Fabregas gikk til Arsenal, ifra … Barcelona så klart. Han hadde vært (som han er nå i Arsenal) gull verdt på midtbanen i Barcelona. Kanskje Reyes også tenker å komme hjem til Spania snart? Han hadde passet bra på venstrekanten til Barcelona. Men det beste hadde vært om Henry kom dit, hvem kunne ha klart å stoppet Henry, Ronaldinho og Eto’o sammen! Ikke engang den milanesiske muren, i alle fall ikke Chelsea, Real (taperen) Madrid hadde fått bank hver gang! Rosenborg kanskje….
Henke Larsson var også stor i den finalen. To målgivende pasninger i finalen. Synd at han forlater Barcelona, han var en stor spiller der. Hvem sier at ”søta bror” ikke er flink til noe?
Nå gjenstår det å se om Barcelona kan holde nivået oppe neste sesong. De bør forsterke laget, spesielt i forsvaret. Ellers har stallen gode nok spillere til å vinne alt, mener jeg. Unge, lovende spillere som Iniesta og Messi, for å nevne noen. En superstjerne i Ronaldinho, mange stjerner som Xavi, Eto’o , Deco, Puyol, Edmilson, Valdés, Van Bommel…. På papiret ikke like imponerende som Real (taperen) Madrid, men på banen er det vel Barcelona som spiller verdens beste fotball.
Det gleder meg å se at 11 spillere ifra Barcelona spiller VM i år (hvis vi regner med Saviola som er lånt ut til Sevilla). Det mest positive er at Iniesta er tatt ut, sammen med Xavi og Puyol. Spania har et bra lag, men som de fleste vet er det ingen stor mesterskapslag: de klarer ikke å gjøre det bra, ikke i EM eller VM. Håper dette endrer seg i år. Laget består av unge, men rutinerte spillere, som har masse å gå på. Et lag for fremtiden kanskje, men kan gjøre det stort nå. Men jeg tror at Brasil klarer å vinne VM igjen.
Jeg skal ta med et bilde av noe svigerinnen min på Jæren kjenner til, siden hun ikke kommer til å forstå noe av det jeg har skrevet her. Kos deg!!! Snakkes snart.

Fotball-VM fra en kvinnes ståsted

2006-06-10T08:36:00.000+02:00

Så er den store dagen familien Rabenorolahy har ventet lenge på endelig her. Et skår i gleden er at kampene i må sees i snøstorm på TV-en. Jeg mener det er langt bedre enn å ikke se i det hele tatt, men Rado har store planer om å skaffe en parabol. Men det er ikke gjort i en håndvending her i ”bushen”.

Det vil kanskje forundre noen at jeg blogger om fotball-VM, og til det har jeg to ting jeg vil påpeke. For det første har jeg for lengst forstått at av alle uvesentlige ting er fotball rimelig viktig. For det andre husker jeg godt Norges kamper i VM i USA i 1994, de ble sett på med stor iver midt i lesningen til naturfag muntlig på videregående. Og i en hverdag uten TV, og med heller dårlige gassisk-kunnskaper skal det bli fint å la hodet og følelser engasjere i litt annet enn dagliglivets små og store problemer i Ihosy.

Jeg har fått Rado til å tippe utfallet av hver eneste kamp, og ut fra det regnet ut hvem han tror kommer videre, og helt til finalen. Dette var en artig og alvorlig lek som ga overraskende resultater også for ham. Argentina og Brasil skal møtes i finalen, verken England, Tyskland eller Frankrike går videre, og Togo blir gruppevinner i sin gruppe. Jeg har ikke kommet så langt i tippingen enda. Egentlig er det bortkastet, for jeg har ikke peiling på hvem som er gode og ikke, jeg har som kvinne litt andre tilnærmingsmåter. Her må det nevnes at Rado tippet feil i VM`s første kamp, men helt riktig resultat mellom Pologne og Equateur (ja for nasjonene får en annen klang her i en tidligere fransk koloni).

Selv om jeg ikke har peiling på hvem som er gode, har jeg sterke formeninger om hvem jeg heier på. Sverige for det første. Har aldri hatt så vonde følelser for Sverige, selv om jeg er uenig med Signe i at svensk er så fint språk, og Kjartan i at svensk tv er best… Rado heier med Slatan såklart, jeg synes kanskje han er litt voldsom, men håper Rado har rett i at Sverige kommer videre etter gruppespillet. Jeg er også svak for England, og er i hvertfall helt uenig med Rado som hater England. David Beckham er såklart en favoritt, ikke fordi han er så jålette eller gift med en altfor tynn tannpirker, men fordi han har uttalt at Ole Gunnar Solskjær kanskje er den hyggeligste han noen gang har truffet. Slikt skårer hos meg, Ole Gunnar er jo fortsatt på Man U., og burde være forbildet for alle disse andre fotball-proff-jåle-divaene som spiller rundt om, for eksempel i Lyon. Jeg har ingen behov for at Tyskland til stadighet skal komme til VM-finaler, men nå er de tross alt på hjemmebane. Men Rado kan melde om rusk i maskineriet i lang tid allerede, så da så…

Selvsagt må jeg også heie med afrikanske lag, og tror jammen jeg like godt heier med alle. Men kanskje aller mest Cote D`Ivoire som det heter her. Elfenbenskysten kunne kanskje trengt en oppmuntring i all krigingen sin?

Navnet er Nuno Gomez (skrivemåten er antagelig feil), og resten taler vel for seg selv?

Jeg har også gode minner fra forrige VM og Sør Korea som slo ut nasjon etter nasjon, selv om Spanias tap ble i meste laget for Rado. Det jeg derimot ikke kan forstå er hvorfor i all verden Iran alltid er med i VM. Hvorfor er de liksom så gode, de har jo levd i årtier uten å få lov å se på vestlig tv, eller? Rado tippet at Portugal skulle vinne 4-0 over Iran, kanskje for å glede meg? Uansett tror jeg kanskje at Portugal er min hovedfavoritt. Det er minst to gode grunner til det. For det første Nuno Gomez som rett og slett er pen og se på. Jammen tror jeg han har skårt et mål også en gang. I tillegg er lille Ronaldo litt søt. Og jeg husker enda det tårevåte ansiktet da Hellas slo dem i EM-finalen. Så spiller han jo til vanlig på rette lag også da. En ting er sikkert, jeg heier ikke med Portugal på grunn av Figo, han framstår som en tosk, uten at jeg kan bruke andre argument enn kvinnelig intuisjon for den saken. Men jeg får lov av Rado å ikke like ham. Dessuten er liksom Portugal litt lillebror, og dem er jeg jo svake for…

Dette er bilde av Ronald, langt penere enn sin eldre variant, og ekte portugiser, ikke "skap-portugiser" fra Brasil.

Rado har varmet meg og Filip opp med Maradona-videoen sin. Her viser de selvsagt også den berømmelige ”Guds hånd”. Jeg vil bare benytte anledningen her til å si at dette på ingen måte er Guds hånd, men hånden til en kokainsugen mann som liksom skal være verdens beste fotballspiller, men da hadde han ikke trengt å fjuske seg til mål eller…?

Jeg forbeholder meg retten til å forandre mening om nesten alt jeg hittil har skrevet, for hvem kan vel forutsi en kvinnes hjerte? I tillegg er det deilig å være kvinne, jeg trenger aldri late som om jeg har bedre fotball enn det jeg har, for ingen tar meg seriøst uansett. Eller?

Godt fotball-VM til alle, også dere menn!

Turid

Hærverk i misjonens tjeneste...

2006-06-08T14:18:00.000+02:00

Dette er vårt nye hjem i Ihosy. Det første bildet er tatt før jul, og viser hvordan en av de 4 store blomsterbuskene setter farge på tilværelsen.
Nå har vi derimot gått til det skritt å hogge ned alle 4. Kanskje Ihosy-kjennere vil kjenne et stikk av tristhet, de er tross alt vakre disse plantene. Vi fant det derimot helt nødvendig. De vokser som ugress, og sto i fare for å ødelegge taket. Det avgjørende argumentet var likevel at de er fulle av torner som for skaper infeksjoner. Vi vil heller la Filip kunne springe litt friere rundt verandaene, både opp og nede.

Disse vekstene gjorde stor motstand. Rado måtte på med 4-hjulstrekkeren for å dra det ned, og da hadde allerede ivrige bibelskolestudenter gjort store innhogg i greinene. Bilen var sterk nok, men tauet røyk, men tilslutt måtte kjempen falle.

Vi er fornøyde med resultatet, men nå har vi ingenting som sperrer utsikten, så Turid planlegger andre tiltak... kanskje kommer det på bloggen ved en senere anledning.

Familien Stornes

2006-06-08T14:09:00.000+02:00

Familien Stornes har vært på Madagaskar, og vi var heldige og fikk være sammen med dem rundt 17.mai.

Familien består av Erik, Rado sin barndomskamerat fra Morondava, Nina og barna Lisa og Sebastian.

Det øverste bildet er et såkalt "dobilde" og trenger ikke nærmere forklaring kanskje...

Vi syntes det var veldig kjekt å treffe dem igjen, og Rado fikk seg til og med noen spillekvelder. Men vi koner var heller strenge og lot dem ikke få sove ut dagen derpå.

17.mai

2006-06-08T13:55:00.000+02:00

Vi har som de fleste andre også hatt 1.mai iår, og dette feiret vi med tradisjonsrikt program ved Den norske skolen i Antsirabe. Turid stilte i korpset på en tenor, og vi syntes selv vi laget god stemning til å være amatører som ikke har sett et instrument siden grunnskolen... Filip stilte bakerst i toget, men dette var kanskje den minst interessante delen. Det var leker og mat og kaker og best av alt mange andre barn i ulike aldre. Vi voksne syntes vi fikk med oss mer enn vi har pleid på 17.mai i Stavanger, og savnet bare venner og familie.

Bursdager

2006-06-08T13:47:00.000+02:00

I løpet av blogge-pausen vår har både Turid og Rado hatt bursdag. Dette bilder viser den lille feiringen vi vikk til for Rado sin 31-årsdag 1.mai. Bildet er tatt på kjøkkenet i vårt nye hjem. Rado tilbragte dagen på møter fra 8 til hall sju, og da gikk han før det var ferdig slik at kone og sønn fikk anledning til å gratulere. Turid var heldigere og feiret med kake til lunsj sammen med alle i Antsirabe. Uansett har vi blitt såpass gamle nå, selv Turid med sine få 29 år, tenker at det kommer masse andre sjanser til å feire slike dager på andre og mer støyende måter...viss Gud vil da.

tilbake igjen

2006-06-08T13:37:00.000+02:00

Så er vi endelig tilbake på bloggen igjen. Fraværet skylles flere forhold. Den nevnte ledningen, som vi til slutt fant igjen utenfor en kirke langt til "skogs", flytting samt heller dårlige internettforhold. Men nå har vi fått tilgang til internett daglig, vel å merke med det forbehold at solen holder seg skyfri flere timer om dagen. Telefonlinjen går nemlig på solcellepanel. Men vi lover å være mer trofaste, og har mange gode innslag som ligger på vent.
Vi åpner "sesonge" med et bilde av beste gutten på jord. Filip er raus med klemmene når han bare vil. Her er det lemuren som får en god` en.

Syv og sivy

2006-04-19T13:38:00.000+02:00

I dag måtte jeg svi fordi jeg stadig blander to gassiske tall. Fito betyr 7, mens sivy er 9. Problemet mitt er at sivy høres ut som 7. Så i dag måtte jeg selv passe Filip fram til halv elleve. Fordi jeg sa halv ti til hushjelpen i stedet for det jeg mente å si, halv åtte.Det er selvsagt fint å passe Filip, men dagens arbeid ble litt amputert. Så er det så utrolig frustrerende å gjøre en slik feil! Jeg er jo liksom ferdig med språkstudiet, men har enda ikke lært meg tallene...

Til informasjon

2006-04-15T09:24:00.000+02:00

for øyeblikket har vi mange gode innslag klar til bloggen. problemet er at vi har mistet en liten, men helt sentral ledning som gjør det mulig å få inn bilder på skjermen. vi håper å kunne ordne opp i dette så fort som mulig.

GOD PÅSKE!

Siste skoledag

2006-04-12T07:53:00.000+02:00

I dag har Turid siste undervisningsdag med gassisk. I den anledning må det jo tas med et bilde av språklærer Edouard. Han har vært flink, tålmodig og smilt tross mine aggressive spørsmål når jeg ikke forstår noe. Da jeg sa at jeg trengte å ta bilde av ham, sa han "ja, tusen takk".

I denne anledning tar jeg med noe en tidligere språkstudent, Per Ivar Våje, har skrevet om det å lære gassisk. Det viser litt av min hverdag de siste 8 mnd.

"En liten smakebit fra det en språkstudent i gassisk har å stri med: Det er tre ulike former av alle verb, feks å lese, (aktiv, passiv og relativ) avhengig av hvem som leser, hva som leses eller når, hvordan, med hva eller for hvem det leses. Aktiv blir da "malese", passiv "lese" og relativ "alesana". Substantivet lesing blir da "falesana". Nesten alle verb begynner med "ma" eller "mi" i aktiv form. I fortid blir begynnelsen endret til "n", og i framtid til "h" for alle tre former. Leste bilr derfor "nalese" og skal eller vil lese blir "halese". Det er også ulike endinger avhengig av hvem som leser: "leseko" = lest av meg, "alesanao" = du leser for...., "falesanareo" = lesningen deres. Så blir det for noen verb enda en ny forstavelse hvis det er snakk opm å få noen til å lese: "mahalese", eller lese for hverandre: "mifankalese". Vi leste for hverandre blir da: "nifankalesanay" eller "nifankalesantsika", avhengig av om den jeg snakker til er med på lesningen eller ikke. Forvirret? Jepp - dette er min hverdag!"

På den ene siden er det godt å være ferdig med språkstudiet nå. Det blir litt tørt og kjedelig å gå 8 mnd hver dag alene i klassen. Samtidig føles det nærmest litt latterlig at jeg er ferdig. Synes selv at jeg kan tilnærmet ingenting. I hvert fall med tanke på den jobben som venter meg: undervisning på bibelskole. Selv enkle ting som å instruere hushjelp og dagmamma må jeg ha hjelp til av og til. Men disse håpløse gassiskkunnskapene er jeg ikke alene om; slik har visst de fleste som avslutter språkskolen opplevd det. Og for å sitere flere av de misjonærer som nå skal flytte hjem til Norge etter fire år, så er det først nå språket ikke lenger begrenser dem i stor grad. Så på sett og vis er det vel nå den egentlige språkskolen begynner...

Nyheter

2006-04-09T20:12:00.000+02:00

Jeg har nye ting å fortelle.

Dada tok dette bildet da vi så på barne-tv i kveld, og jeg må peke og forklare mor hva vi ser. Det er godt å lene seg inntil magen til mor, men det kan jeg visst ikke gjøre om en stund. Mor har visst en liten baby inni der som skal komme ut i begynnelsen av oktober. Da får vi reise til Norge, og jeg skal på kjøre en stor traktor.

Jeg kan løpe nå, og det gjør jeg ofte. På trampolinen, rundt bordet, inn og ut av rommet eller rundt meg selv. Her en dag løp jeg så fort ute at jeg glemte å se meg for, og plutselig bremste jeg med nasen i grusen.

Mor og dada har begynt å dra fram masse kasser og rote enda mer i huset. Vi skal visst flytte snart, men jeg synes ikke det er noe å styre med. Det jeg liker bedre er endene og hønene mor har satt fram som er en slags påskepynt. Jeg tror det må bety at de er ekstra kjekke å leke med.

Hilsen Filip

forresten ble mor og dada så glade for de nye hilsningene

TAKK

2006-04-06T08:08:00.000+02:00

Vi vil gjerne få takke dere som legger igjen en liten hilsen på bloggen vår. Dere er få, men trofaste! Vi blir så glade for at noen kommuniserer med oss på den måten. Så vil vi oppfordre alle som leser bloggen vår til å gjøre det samme. Vi sjekker bloggen titt og ofte får å se om noen andre enn vi er der...

Her går det mot vinter, det vil si vi har god norsk sommertemperatur nå. Med kjølige morgener og kvelder, og varm sol midt på dagen. For de fleste av dere går det mot vår nå, mens noen også er fullt inne i den hete sommertiden.

Vi hilser dere alle!

Badebassenget mitt

2006-04-02T18:58:00.000+02:00

Mor og dada er så treige. Nå når regntid og varmetid snart er over, først nå kommer de på at jeg kan få bade i badebassenget mitt, som jeg visstnok har hatt hele tiden uten å vite noe!

Aprilsnarr!

2006-04-02T18:53:00.000+02:00

Turid har vært utsatt for den beste aprilsnarren! Lørdag morgen får vi beskjed om at ambassadøren kommer til Antsirabe, og ønsker å komme på tunet klokken 10 på kaffe med tilbehør. Så det er jo bare å hente fram varer fra frysen og stille opp. Jeg tenkte at det er typisk folk i høye stillinger å forvente god esrvice på kort varsel, og at denne ambassadøren er heldig som har slike imøtekommende landsmenn. Da vi hadde ventet i 10 minutter, forkynner altså "bakmennene" at det er aprilsnarr.

Og hvorfor dette var den beste...? Fordi vi etterpå satt og spiste og koste oss med alt vi hadde lagt i stand til ambassadøren!

Et ekte bryllup

2006-03-28T19:08:00.000+02:00

Lørdag var vi i et ekte gassisk bryllup.

Det var datter til hushjelpen vår som giftet seg ikke langt fra Antsirabe. Vi var alle tre inviterte, men det endte med at bare Rado gikk på festen etterpå. Litt av grunnen var forsinkelser i kirken. Bare vi og noen få andre var kommet 20 minutter etter at vielsen skulle begynne. Og vi måtte jo vente på brudeparet. Sermonien var i det hele ganske lik den norske. Men til Turids store overraskelse annonserte presten at nå skulle brudeparet kysse. Dette skjedde i kirken, som på mange måter er mer pietistisk enn den norske. Så ble det jo bare ekstra spennende...

Den danseglade damen på bilde nummer to er hushjelpen vår. Filip var litt skeptisk og ganske overrasket over å se henne så finpyntet og forandret. Det var i grunnen vi også...

Cato er her

2006-03-28T19:00:00.000+02:00

Cato er her. det er i forbindelse med mastergradsoppgaven i teologi. Det er jo litt gøy for oss at noen er såå interessert i gamle Madagaskar-misjonærer. Vi unge ferske er heldigvis heller ikke helt uinteressante. Særlig Rado nytter godt av besøket, med opptil flere spillekvelder på en uke. Det er etterlengtet! Gasseren er bakgrunnen er Cato sitt reisefølge og tolk her i Antsirabe, Nirina heter han.

Turid må tilføye at det unektelig er underholdene og litt festlig å se når Cato deltar på beachvolleyball med flest gassere. Ikke fordi han ikke kan sporten, for det kan han absolutt. Men fordi en høyraget bergenser som han ikke trenger å hoppe for å blokke ballen over nettet...

Mangidihidy aho

2006-03-23T07:17:00.000+01:00

...som betyr, jeg klør!!!

Etter halvannen ukes kamp mot det jeg trodde var et kraftigt og vedvarende loppeangrep, har sannheten nå kommet til meg. Det er bivirkninger etter den nye malariamedisinen! Det tok jo sin tid å forstå det, jeg har aldri reagert på noe som helst medisin. Dessuten har utslettene, som virkelig ser akkuratt ut som loppestikk, vært på strategiske plasser der loppebitt ofte kommer. Slike steder som ikke egner seg å vise bilde av på bloggen. Nå har jeg frimodig sluttet å ta medisinen, for å verifisere at min sannhet er den rette... Så er jo neste steg å finne et alternativ.

Takk for oppmerksomhet og det jeg håper er omtanke!
Turid

Jeg er så stor

2006-03-14T07:32:00.000+01:00

Dette er meg. Jeg er ofte uenig med mor og dada når vi skal ut. For jeg liker støvlene så godt, og jeg klarer til og meg å trø i dem selv. At støvlene er på feil fot har ingen ting å si. Men de voksne skal nesten alltid ta på meg sandalene. Det er så irriterende. Jeg er stor nok til å gjøre ting selv, og da er jeg stor nok til å bestemme hva jeg skal ha på meg når jeg skal ut.

Jeg kan mange andre ting også altså. Jeg kan skyve den store trillebåren rundt selv, trenger bare hjelp når den velter. Jeg kan kaste og sparke ball hvor og når jeg vil. Så kan jeg bære sjiraffen Georg, som er nesten like høy som dada. Så liker jeg godt å løpe rundt og rundt på trampolinen. Og i går kveld lærte mor meg hvordan jeg kan kile dada.

Her om dagen ble det stor ståhei og jeg fikk mye oppmerksomhet. Mor og dada er nemlig litt trege i oppfattelsen. De så at jeg har fått to jeksler, som de ikke visste om. Men de har jo vært der lenge allerede, og det kommer en til øyeblikk.

Filip

Filip og jentene

2006-03-08T19:00:00.000+01:00

Filip har flere favoritter, men disse to er trolig de største. Ingeborg og Ellen Marie. Når han ser dem, om så på lang avstand, roper han "ma ma" og løper det han kan for å komme bort til dem. Så får han dem med seg, han går først og ser etter at de følger etter. Mor og dada er også glade for å kunne spørre om de kan passe ham når det trengst.

Og for dere som lurer. mama betyr ikke mor, men er tilnavnet alle får når Filip roper på dem. Greit for mor som alltid skal være mor, aldri mamma.

Besøk!

2006-03-08T18:52:00.000+01:00

Så fikk vi et lite besøk fra Norge. Lite og lite, Sigbjørn Jårvik, vår tidligere klassekamerat er lang nok han. Men desverre kom han ikke bare for å besøke oss. Han er på reis sammen med 3 andre og målet for reisen er å se evangeliseringsarbeidet i Ihosy. Som jo snart blir vårt departement...
Vi er uansett glade fordi han kunne avse en kveld og være sammen med oss. Slikt blir det oppdatering av, og i tillegg hadde han me snop fra Norge.
Det er ubeskrivelig kjekt med besøk!

Rødhette

2006-02-27T18:07:00.000+01:00

Vi har hatt MM (misjonærmøte) her på Antsirabe fra 18.-til 26.februar. Det er en samling for alle misjonærene på Madagaskar, med åndelig og sosialt samvær, seminarer og forhandlinger. Tiden har vært travel og godt fort, men det har vært veldig kjekt å være sammen med alle misjonærene. Noen ser vi ofte fordi de har barn på skolen, andre ser vi sjelden. Vi har vært med på kostymevolleyball, basar, fotokvell og det store sosiale høydepunktet er Nordmannsforbundsfesten. Da stiller vi i våre vakreste kreasjoner, og alle er opp til etter midnatt (noen ingen var på nyttårsaften...). Denne festen er ikke bare for misjonærer, men alle nordmenn eller gassere som har et spesielt forhold til Norge. Maten var helt fantastisk, bedre koldtbord har vi enda til gode å smake i Norge ( så er det sjelden vi får servert innvannskreps og selvplukkede trøfler også da...). Temaet for kvelden var eventyr. Da eventyret om rødhette og ulven skulle dramatiseres, trengte de en liten og nusselig person til å være rødhette. Det ble Rado.

Et ekte frieri

2006-02-27T17:59:00.000+01:00

Det største vi har opplevd den siste tiden er uten tvil å få være vitne til et ekte frieri. Sindre, vår gledesspredende ettåring gikk på kne og fridde til sin kjære Elin. Dette skjedde ganske plutselig for de fleste av oss (inkludert Elin etter hvordan vi tolker hendelsen), under Nordmannsforbundfesten nå på lørdag. Selveste ambassadøren fikk også være vitne, det er herremannen i blå skjorte.

GRATULERER TIL ELIN OG SINDRE!!!

Den syke familien

2006-02-27T17:49:00.000+01:00

Vi har vært syke i tur og orden. Influensa. Først Turid, som aldri i sitt liv har hatt influensa før. Når hun endelig begynte å bli bedre etter 6 dager, var det Rado og Filip sin tur, med høy feber. Da Filip fikk sin andre tur med feber, tok vi affære og ga han penicilin. Aldri kjekt å være syk, særlig ikke når Filip er syk. Men nå er vi friske, bare litt hoste igjen hos oss alle tre.

Evangeliseringsturné

2006-02-16T09:18:00.000+01:00

Det var på tide at jeg kom meg av gårde på den første evangeliseringsturneen. Avtalte med lederen for evangeliseringsarbeidet i den byen vi skal bo i (Ihosy) at jeg kunne stille med bil, og han med program. Kjørte fra Anstirabe onsdag, overnattet i Ihosy til torsdag. Med en gang jeg kom fram, gikk jeg til lederen og snakket med han. Han hadde gjort store forberedelser til denne turen: ruten var klar, lokalradioen hadde annonsert at jeg skulle komme på besøk til fire landsbyer (kjendis!!), jeg skulle preke på fredagen i en av landsbyene. Jeg måtte bare si ja til dette, og begynte allerede da å tenke på hvilken tekst jeg skulle bruke (fikk den av kona når jeg ringte hjem senere på kvelden). Den første (positive) overraskelsen var at vi ikke skulle kjøre klokken seks om morgenen, men åtte. Da kunne jeg stå opp syv, og hadde godt tid på å gjøre meg klar. Vi kjørte halv ni. Vi var fem i bilen: meg som sjåfør, 3 evangelister og konen til legen i en av landsbyene vi besøkte. Turen tok ca. tre og en halv time, på dårlige veier. Jeg fikk anledning til å spørre masse om arbeidet de gjorde, hva som er det største problemet med evangeliseringen i denne regionen, hvilken metoder de brukte, hvor mange kristne det var,…. Jeg følte at jeg hadde lært mye allerede bare ved å snakke med dem mens vi kjørte.
Denne regionen er kjent for kveg og kvegrøvere. Jeg fikk høre masse om møte mellom evangelister og røvere på veien. Det var trygt å sykle eller gå (for det er det de gjør) når folk vet hvem de er, spesielt når de jobber med evangelisering. ”Det er mange som sier: be for oss, av røverne når vi treffer dem på veien ” sa en av evangelistene. Dette viser at de har respekt for det evangelistene står for, selv om de selv tror at deres kontakt med åndeverden er sterkest. Poenget er: gjør at du blir kjent som ”evangelisten”, da kjører du trygt. Dette sa jeg til meg selv, mens jeg så etter tegn til røverne på sletten. De viste meg alle steder der hvor røverne pleier å stoppe folk. Men nå det er sagt, de stjeler bare kveg og stopper bare de som har med seg penger ifra kvegsalg. Evangelistene har aldri hørt at røverne har stoppet biler før, og jeg tror at jeg ikke kommer til å bli den første.
Vi kom fram til den første landsbyen halv tolv. Der sto de og ventet på oss.
Men vi var der bare i ti minutter, siden vi måtte kjøre videre til en landsby en time der ifra. Vi skulle komme tilbake senere på ettermiddagen, og vise film der. Vi fikk med oss to katekister og to kristne. Disse skulle være med på evangeliseringen. Vi kom fram til den første landsbyen, der de ventet på oss med middag, i Kirken. Vi satte oss ned på stråmattene inne i Kirken, og fikk servert varm middag: ris og noe som lignet på kylling. Det smakte ikke godt, men hva gjør man? Jeg måtte spise for å ikke fornærme verten vår. Etter middagen fikk jeg vite at det var due vi fikk servert til middag! Etter middagen, kom alle i landsbyen til kirken (det var tre hus i den landsbyen, utenom kirken), der vi hadde nattverdsgudstjeneste, med medbrakt vin og oblater. Glass ble brukt som beger. Etter nattverden skjedde det noe uventet: en dame ble bedt for på grunn av onde ånder. Jeg merket at alle satt rolige utenom de som ba for damen. Dette er noe de er vant med. Jeg måtte bare sitte rolig og ikke virke overrasket eller bekymret.
Vi kjørte videre til neste landsby, der vi besøkte de to kristne i den. Landsbyen besto av 20 hytter, men bare 2 kristne. Her er det mye å gjøre. Denne gangen valgte vi å besøke de to kristne, oppmuntre dem til å holde ut, ba for dem, og fortalte hvor viktig det er å vise deres tro i hverdagen. De to kristne er evangelist og katekist (gift med hverandre).
Sent på ettermiddagen kom vi tilbake til den første landsbyen. Her skulle vi vise to kristne filmer (gassiske). Selve visningen begynte åtte, og varte til halv tolv. Den lille kirken var full, mange sto ved døren og vinduene for å følge med. Mesteparten var ungdommer og barn, som til vanlig ikke går til kirken. Filmene handlet om kampen mot tryllemidler, noe som er aktuelt i disse regionene.
Vi overnattet i denne landsbyen. Neste dag kjørte vi videre til den siste landsbyen, ca. halvannen time kjøring. Der besøkte vi toby (der hyrdene tar vare på dem som er plaget av onde ånder og psykiske syke). Dette var en fin avslutning på turen vår.
Turen var veldig lærerikt for en ny misjonær som meg. Jeg fikk se veldig mye i løpet av turen, og så hva de trenger. Evangelistene og katekistene gjør veldig mye for å forkynne evangeliet for folk, mer enn det vi tror, når vi sitter i storbyen og ikke har de problemene de har. Er de heldige så har de en sykkel. Men selv med en sykkel er forholdene veldig vanskelige, det er mange landsbyer hvor det ikke går an å sykle til. Da er det bare å gå. Og det kan ta dager tur\retur, men evangeliet skal fram. Motorsykler hadde vært det beste, men når ingen kjøper til dem, har de ikke råd til å kjøpe selv.
En av ungdommene som så på de filmene vi viste, kom til evangelisten etterpå og spurte: ”er det virkelig sant at deres Gud er sterkere enn tryllemidlene vi bruker?” ”Ja”, sa evangelisten. Mer sa ikke den unge mannen. Han gikk hjem og forhåpentligvis tenkte mer på dette her, kommer tilbake og vil bli kristen. Jeg var også spent på hvordan veiene var, det er jo regntid nå. Men det gikk veldig greit, vi måtte bare finne veien av og til, og krysse bruer som ikke såg så veldig solide ut (knakte).

Drømmer

2006-02-11T18:46:00.000+01:00

Hva drømmer man om en lørdagskveld uten mann tilstede? Jo alle de gode smakene i Norge. Før listen kommer må jeg understreke at det er masse av gode smaker her på Madagaskar også, men i dag altså hva jeg savner fra Norge. Listen er ikke i prioritert rekkefølge, men følger drømmenes vandring...

1. PØLSER
Jeg er ingen pølseelsker, og hadde aldri trodd jeg skulle savne pølser. Men jeg drømmer om gode gildepølser, gjerne grilla i brød med agurkmix, rekesalat, ketshup og Espens favorittsennep sammen med Signes gode salat. Eller kokt kjøttpølse sammen med komle, kokt sauekjøtt og kålrot.

2. LAKS
Tenk så deilig med kokt laks, eller ovnstekt, men uansett med rømme!

3. RØMME
Rømme er sårt savnet

4. PINNEKJØTT
Det er selvsagt yndlingsretten, med kokte poteter og mors hjemmelagede kålrabistappe. Og eplemost.

5.MELLEMSTRANDS-AURE
Gjerne forberedt på mors vis, med både rømme, remulade og smelta smør til potetene.

6. KYLLINGFILET
Denne fantastiske råvaren som bare fantasien setter en stopper for. To eksempler følger

6. "GENG PET GAI"
Et forsøk på thai, tar gjerne i mot rettelser fra alle dere som nå kan skrive thai! DEt skal nå i hvert fall bety kylling med rød chili i kokosmelk.
Smaker best på Thai-restaurant, men jeg har også en oppskrift som blir veldig god.

7. INDISK
Er egentlig ikke så glad i indisk, men igjen har jeg en enkel oppskrift som er fantastisk god

8.GRILLMAT
I alle varianter, pølser, hamburger a la Livar, koteletter, grillribbe osv. Og det smaker best med Rado som grillmester. Salaten må være rikholdig, inkludert cashewnøtter!

9. MEKSIKANSK MAT
Her har jeg ingen oppskrift, men vet om flere gode restauranter jeg gjerne skulle besøkt

10. PIZZA FRA DOLLY
Jeg er særlig glad i den med nachos, og King creol

11. PEPSI MAX
Jeg har tidligere fått tak i pepsi max, men det var før jul. Jeg skulle ønsket at jeg hadde "fri flyt"

12. FORSKJELLIGE PÅLEGG
Salami, kyllingservelat, makrell i tomat, pepperskinke, spekeskinke, cottage cheese

13.SMÅGODT
Egentlig burde jeg startet med smågodt. I natt drømte jeg at jeg spiste flere av yndlingssmågodtene mine. Det var nok det som satte fart i dagdrømmene...
Aller helst ville jeg hatt svarte-og-røde dødningehoder, lakrisfisk, seige romskip, gule bananer, sjokoladekuler, kritt, rosa-og-hvite sukkertopper og fargepletter.

Noe er rart nå...

2006-02-08T19:06:00.000+01:00

I det siste har det skjedd rare ting. En gang sov vi i et annet hus. Etter at jeg hadde stått opp, hatt min første hvil, og i tillegg spist frokost, kom plutselig mormor og morfar ut av det ene rommet. Det var bare kjekt det altså, men plutselig var de sammen med oss nesten hele tiden. Eneste var når jeg lekte med dagmammen min. Så tror jeg de liker å sove lenge om morgenen, de kom ikke for å spise frokost før det var tid for min første hvil.

Nå er det noe som er rart igjen. For en annen gang vi sov i et annet hus, var de plutselig borte da jeg sto opp. De kom ikke senere på dagen heller. Og mor virker så trist og lei seg og sier at huset vårt er så tomt. Men det kan jeg ikke forstå! Jeg har aldri hatt mer leker enn nå etter at mormor og morfar var på besøk... Og noen ganger prøver jeg å være på nesten alle rommene samtidig. Det er gøy, for da går føttene mine så fort.
Dada har forresten også reist, men han er på evangeliseringsturne. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men tror nok at han synger masse i bilen og gjør begevelser til, slik mormor og morfar og jeg gjorde nesten hele tiden da vi var på tur. Vi reiste kjempelangt hver dag. Det var litt kjedelig, men de voksne sa jeg var flink. Vi var på besøk i det huset vi snart skal flytte til. Det var så kjekt, for de hadde stor veranda, både oppe og nede. Og en kjempefarlig, bratt trapp.

Så var vi et veldig varmt sted. Vi bodde på hotell der rommene var kalde men vannet i badebassenget var godt. Men best av alt var de to dagene vi kjørte på en veldig humpete vei for å komme til stranden. Der fikk jeg løpe rundt helt naken. Og morfar gravde et kjempefint hull jeg kunne sitte og grapse i.

Vi hadde mye gøy, mormor og morfar og jeg. Men noen ting fikk jeg ikke være med på. Det gjorde ingenting, for etter å ha vært borte i noe de voksne kaller en uke, var det kjekt å treffe vennene mine igjen. De voksne, særlig mor og mormor gikk ut hver formiddag og kom hjem med poser.

Men nå er ikke mormor og morfar her lenger. Kanskje de har tatt pousse-poussen? Det er i hvertfall veldig gøy synns jeg.

Filip

Godt Nytt År!

2006-01-02T17:49:00.000+01:00

Nyttårsaften var vi på tur, Filips første i bæremeis. Det var så populært at vi skal skaffe oss vår egen bæremeis.

Turen gikk på en skikkelig landevei forbi en rekke små landsbyer, og tilhørende rismarker. Naturen var flott, og fossen var et godt turmål! Vi hadde glemt badebukse til Filip, heldigvis hadde vi med ekstra klesskift, da stabukken blødte ut alt han hadde på seg.

Det er bare å komme på besøk, så tar vi turen sammen!

Glimt fra julefeiringen

2005-12-28T09:28:00.000+01:00

I vår lille familie skulle vi pynte juletreet lille julaften. Med nyinnkjøpt falskt juletre, som faktisk ikke er så verst, var planen en koselig kveld med pynting og kos for oss to store. Men Turid hadde problemer med magen hele julehelgen, det ble derfor Rado som måtte ordne det meste.

Det var også Rado som sørget for julemiddagen; ribbe med hjemmelaget surkål (den fikk vi assistanse til, igjen pga magen til Turid). Her får Filip prøve "eple med brun saus", det var godt det! Etter middag var det tid for gaver. Filip fikk selvsagt flesteparten, noe alle tre var godt fornøyde med. Alt var populært, men mor syns det er litt koselig å vise sønnens første dokke. Den får som regel sitte i fred. Men av og til oppdager Filip den, går bort mens han prater litt og gir den en skikkelig klem, og kanskje et kraftig bitt på nasen.

1.juledag er den store dagen på Madagskar. Filip og Rado reiste på gudstjeneste sammen med familien. Gudstjeneste på 4 timer uten mulighet til dobesøk satte derimot en effektiv stopper for Turid. Etterpå gikk familien på fin resturant, hotel france på rue d`independence for de lommekjente... Her holdt Filip liv i hele resturanten. Helst ville han ut på gata for å se på folkelivet. Etterhvert var det nok å leke med Stephanie og Nandrianina inne. Det ble mye løping, prating og høy hvining. Og mange smil fra servitører og andre gjester.

På bildet fra venstre, far, mor og søster Aina. Vi ser også bakhodet til bror Mamy.

Vi avsluttet kvelden sammen hos foreldrene til Rado med vafler, småkaker og annen kos.

Medarbeiderjulefest

2005-12-20T19:03:00.000+01:00

I dag ble det arrangert julefest for alle som er ansatt i NMS her i Antsirabe. Det er absolutt flest gassere. Middag med dessert og kaffe, sangavdeling fra hver av landene, og tilslutt gang rundt juletreet. Både Turid og Rado hadde en tung dag når det gjelder gassisk. For Turid er det jo svært vanlig å ikke komme på alle ord, for Rado mindre vanlig. Men det skjedde da han skulle oversette på festen. Til oppmuntring for oss andre som sliter...

Turid fikk også litt økt selvtillit når det gjelder gassisken. Det var NMS-representanten som hadde andakten på gassisk, og Turid forsto store deler! Rado forsto alt.

Norge-Madagaskar

2005-12-20T18:54:00.000+01:00

I dag var det fotballandskamp her i Antsirabe, og lagene var overraskende nok Norge mot Madagaskar. Det ble en jevn kamp, som Madagaskar til slutt vant 5-3. Det må meldes at Rado stilte sammen med en annen gasser på det norske laget. Han skårte kampens første mål, bildet er tatt noen sekunder før det skjedde. Rado er selvsagt han i Barcelona-drakt.
En observant tilskuer kan også melde at Rado var god både i pasningspill, forsvarsspill og harde taklinger. Aller mest skryt må han likevel få for å gjøre alle på laget gode. (referent fra kampen; turid)

Julespillet 2005

2005-12-20T18:50:00.000+01:00

Elevene på Den norske skolen framførte er julespill på den årlige julefesten. Det var veldig fint for oss andre å komme i julestemning på denne måten.
Turid fikk lov å være med på sidelinjen som en del av støttekoret.

Filip 1 år

2005-12-19T13:54:00.001+01:00

Så ble godgutten 1 år. Vi er stolte og glade og litt forundret enda over at vi har blitt så rikt velsignet. Tenk at vi skulle få verdens beste gutt!

Vi startet dagen med gaveåpning, resten av dagen gikk med til konfirmasjonsfest. Det var særlig to gaver som ble godt mottatt. Hunden og katten fra mormor, Filip holder hunden i hånda på det øverste bildet. Av oss fikk han Noah`s ark. Som dere ser var dette også interessant.

Filip 1 år

2005-12-19T13:54:00.000+01:00

Bursdagsfest

2005-12-16T18:07:00.000+01:00

I dag har vi feiret 1-årsdagen til Filip. Den store dagen er ikke før på søndag, men da er det stor konfirmasjonsfest her på tunet. Filip fikk flere gaver, men særlig bilen falt i smak fra første stund. Legg merke til skoene, de nye fine mor kjøpte i Norge for et halvt år siden fikk sin første tur ut i dag.

Vi hadde masse god og søt mat på menyen. Sjokoladekaken var faktisk i søteste laget (?), men vaflene gikk ned på høykant. De andre fikk brus, men det gjorde ingenting for Filip, han har aldri prøvd brus, men liker jus veldig godt. Etter vel en time var festen over for Filip sin del. Da trengte han litt skikkelig mat, og en liten lur. Men det var ingen tvil om at han hadde en kjekk bursdag. Ballonger er alltid gøy. Enda bedre når det er så mange store barn som vil leke og underholde ham.

Og foreldrene kan melde at første barneselskap de har holdt gikk greit. Så hjelper det å ha to damer som står klar til å vakse og rydde etterpå...

Som dere ser har Filip 4 tenner nå.

Gratulerer med dagen!

2005-12-14T06:23:00.000+01:00

Vi vil gratulere vår far, svigerfar og morfar med 63-årsdagen i går, 13.desember. Vi er stolte av denne spreke gamlingen, og gleder oss veldig til besøk i januar!
(fordi Rado er bortreist i gjerningsøyeblikket, ble det ikke bilde av jubilanten denne gang. Det kan tenkes det kommer ved en senere anledning)

Motorvei på badet

2005-12-14T06:14:00.000+01:00

Uten at vi var klar over det ble det anlagt motorvei på badet. Den kommer ut i en bitteliten sprekk mellom veggen og lista, går vertikalt opp til hylla over vasken. Veien er lagt bak vasken, en litt overraskende løsning, og målet er alle godsakene på hylla, tannkremen er hovedattraksjon nummer èn. Vi har selv sørget for å utvide motorveien til minst 4 felts, ved hjelp av en maurlokkeboks ved endestasjonen. Bare 12 timer senere så vi at trafikken hadde avtatt betraktelig. Vi håper at det ikke kommer flere trafikkmeldinger av betydning!

En liten oase

2005-12-11T18:01:00.000+01:00

Vi har funnet en liten oase utenfor Antsirabe, like ved Tombontsoa. Antsaha hotellkompleks, med badebasseng, lekeplass og god restaurant. Siden vi bor langt ( for langt etter Turids formening) fra havet, er det fint å ha svømmebasseng tilgjengelig. Vannet var kaldt selv for oss vikinger, men vi koste oss. Særlig Filip, han ville helst sitte på kanten, trø nedi, for så å klatre opp igjen. Gå litt langs kanten og så bøye seg ned å plaske med hånden. Det var høylytte protester da vi måtte gå. Legg merke til badebuksa, flybåren gave fra mormor i Norge.

Besøk på tobyen

2005-12-09T18:28:00.000+01:00

Onsdag var vi på besøk på tobyen her i Antsirabe sammen med Den norske skolen. Hver av de 70 pasientene fikk en korg med litt ris, sukker, salt, lys, såpe og hjemmebakte julekaker som en liten julegave. Vi var samlet i kirken, det var litt hilsener, julesang og Rado hadde en andakt. Så delte elevene ut en korg til hver.

En toby er et senter som drives av hyrdebevegelsen. Hyrder er selvoppofrene kristne med stort fokus på nestekjærlighet. På tobyene tar de i mot mennesker som er psykisk syke, og mennesker som er besatt av onde ånder. For oss gjorde det sterkt inntrykk å se så mange av pasientene med lenker på både armer og føtter. Dette er nok for å beskytte både dem selv og andre. Ingen er medisinerte, på denne tobyen har det ikke vært lege på 2 år. Samtidig varmet det å se hyrdene. Disse flotte menneskene som arbeider for samfunnets utstøtte, og dermed har knapt nok til å overleve selv. Varmen og omsorgen i øynene var lett og se, og gleden på pasientene sine vegne for den lille "julegaven" de fikk. Det er liten tvil for oss om at hyrdene er de virkelige misjonærer, det vi ofrer er lite å skryte av i forhold.

Insekter del 2

2005-12-09T18:23:00.000+01:00

Det må tilføyes noen kommentarer til innlegget om hvilke insekter som er verst. De som har fulgt bloggen lenge, har fått med seg den tidlig utviklede angsten for lopper. Situasjoner som tidligere utløste panikk hos Turid, har ikke samme effekten lenger. Dersom vi ser en loppe og to i eller i nærheten av sengen, er ikke dette nok til at vi gidder skifte sengtrekk, vi satser ganske enkelt på at det var alle loppene for denne gang. Nå er det ofte et loppestikk eller to på kroppen, de klør riktignok, men pytt sann... Det er rart hva en blir vant til.

Fotball og sånt

2005-12-08T18:01:00.000+01:00

Kommer med litt fotballprat igjen! Det er kjekt å se (eller rettere sagt følge med på internett) at Barcelona har vunnet de 10 siste kampene deres (den siste igår med 0-2 i Champions league). Det har vært snakk om at dette laget er et "dream team", sånn som det var i Cruyff sin tid. Det ser bra ut, men det er vel for tidlig å si at dette laget er dream team før de vinner ligaen på nytt, champions league, og kanskje cupen i Spania. Vi kan ikke basere oss på at de vant ligaen i fjor, og at de leder nå. Skulle ha ønsk det, men...
Når jeg først snakker om fotball må jeg få si at jeg er veldig stolt av Filip. Ikke bare liker han Barcelona-ballen best, men så liker han å gå og sparke på en ball. Når han ser meg, peker han på ballen og sier "ba, ba", og jeg tolker dette som ball! Jeg prøver jo å vise en del triks med ballen hjemme, kanskje han lærer fortere da. Har ikke knust noe enda, og for vel spille "forsiktigt" inne til den dagen det går galt. Det var en stund Filip lo når jeg sprang rundt med en ball og tok en del finter, helspark og alt det der. Men det er jo begrenset hvor gøy det er å springe og prøve å finte seg selv.
Tilbake til Barcelona. Ifjor hadde de problemer med skader (Motta, Gabri, Edmilson og Larsson var ute i 6 måneder alle sammen). Heldigvis har ikke dette skjed i år. Det er sant at Xavi er ute i 6 måneder, og jeg mener at han er den beste spilleren på laget (vet at Ronaldinho spiller der, men Xavi er bedre for hele laget, selv om han ikke klarer å vinne en kamp alene sånn som Ronaldinho). Men troppen er stor, mange gode playmakere på midten (Iniesta er nest best), men det som er leit er at Xavi kan miste VM neste år, og det er både synd for han og Spania. Noen har vel hørt det før, og da tok jeg feil, men Spania er en av mine favorittlag i VM, og jeg tror at de har sjansen til å komme veldig, veldig langt. Iniesta er kalt inn til landslaget, kanskje for å ta hans plass. De to er veldig like i spillestilen, og selv om de ikke er så store (Xavi 1,68, Iniesta 1,67 hvis jeg ikke husker feil. Trenger ikke å være stor for å være stor har jeg alltid sagt!!!), er det få som treffer bedre med pasningene sine, og klarer å åpne et forsvar med en lure ball. Når det er sagt, kan jeg jo ikke la vær å si noe om Ronaldinho, skal bare si et ord: kreativitet!!!

Tilbake til Filip... Vet ikke om han kommer til å like fotball fremover, det får han finne ut selv. Men jeg skal nok hjelpe han på veien, som forventes av en god Dada. Som dere sikker vet liker jeg selv fotball, og jeg pleier å kjøpe en del for å ha hjemme. Som dere ser på bildet har vi en del her akkurat nå (to store er i skapet, de spiller vi ute med), forskjellige størrelser, det er viktig, forskjellige farger, den store på bildet er egentlig en pute (vet ikke om det teller, men fint var det på bildet) . Det hender at Filip holder en ball i hendene sine, og går og sparker en annen. Han er veldig flink til å koordinere bevegelsene sine, spesielt når han kaster ballen (lange innkast??). Og han bruker begge beinene, både høyre og venstre.
Vel, det er jo litt for tidlig å dømme ferdighetene hans, jeg skal ikke drømme alt for mye. Jeg har ikke muligheten til å spille så mye selv her i Antsirabe, merker det på formen når vi spiller hver onsdag. Men å jogge er ikke et alternativ!Springe uten ball er ikke noe for meg. Jeg har tenkt tanken på å starte i en klubb her, men treningstiden passer veldig dårlig (12.00 midt på dagen). Kanskje jeg må holde meg til FIFA på PC, og CM (eller FM som det heter nå). Og ta noen triks med Filip etterhvert. Når vi er tilbake i Stavanger er jeg nok moden for et "Oldboys" lag. Kanskje på den gode gamle innendørshallen på Misjonshøgskolen? en ting må jeg si: de er litt hardere i tacklingene her, men jeg har ikke vært skadet siden Stavanger.
Dette bildet kan jeg ta med til slutt(den er ikke helt klar, men resultatet er ikke til å ta feil av), bare for å vise at jeg klarer med nokså bra på FM. Kanskje jeg skal begynne å trene et lag?

Takk og lov for myggnett!

2005-12-05T18:32:00.000+01:00

Vi i familien Rabenorolahy er uenige om hvilke insekter som er verst.

Rado er krystallklar på at fluer er verst. Særlig nå når litchisene har kommet, og de tiltrekker seg store fete ekskrementfluer. Filip er uenig, han liker godt å se på dem, særlig når han spiser. Vifte med armene for å få dem til å fly, eller forsøke å ta dem med fingrene når de kommer nære.

Turid deler verken Rados hat, eller Filips fascinasjon av fluer. Fluer er enkelt og greit fluer, de er noen ganger irriterende, men gjør ikke en flue fortred (?).

Nei som familiens overhode (eller i hvert fall den som har hodet høyest mot himmelen) vedtar hun at myggen er den verste. Ikke bare fordi den på en eller annen måte klarer snike seg inn i huset uansett hva vi gjør. Heller ikke bare fordi den summer utrolig irriterende rundt ørene, og er så frekk og freidig. Ei heller fordi den gir skikkelig kløende stikk, som klør over flere dager. Men først og fremst fordi den er FARLIG. Myggen her er både smittebærer av vanlig malaria, og den enda farligere hjernemalariaen. I tillegg har den begynt å bli resistent mot de vanligste profylaksene. Så Turid lar seg på ingen måte overbevise om at forvirrede fluer er verst.

Familiegudstjeneste

2005-12-05T18:28:00.000+01:00

Søndag var Turid med å arrangere familiegudstjeneste for misjonærene på tunet. Hun holdt sin første virkelige familieandakt, og syns selv det gikk over forventning. Dette bildet viser " ...og havet så stort", fra barnesang-avdelingen.

Juleverksted

2005-12-05T18:21:00.000+01:00

Lørdag var det juleverksted på skolen. Turid sto for den største produksjonen i familien, resultatet ble hele 5 enheter julepynt. Turid har aldri laget så fin julepynt før, så alle 5 er opphengt allerede. Filip bidro med å male lys, ja som dere ser var Rado også deltaktig i det prosjektet. Etter juleverkstedet gikk vi hjem til vår første grøt her på Madagaskar. Vi oppdaget plutselig at hushjelpen kan lage grøt.

Blånissen

2005-12-01T18:38:00.000+01:00

"Jul i Blåfjell" er fast program hver dag i barne-TV-tid her på tunet. Og som alle vet er det bare blånisser som får lov å se på. Denne litt trette blånissen syntes det var like spennende med de andre blånissebarna, som serien på TV. Og ørene har han arvet fra mor...

Advent

2005-11-29T18:13:00.000+01:00

Så var det advent. Første søndag i advent var aktiviteten på søndagskolen å lage julepynt. Filip lagte dette vakre eksemplaret, og kunstverket har fått sin egen hedersplass på hylla. Trolig er foreldrene mer fornøyde enn kunstneren selv, som ikke syntes dette var så spesielt.

Ellers kan vi melde om ganske gode adventsforhold. Regntida har satt inn for fullt, den siste uken har det regnet hver dag. Å legge seg til regn som trommer på bølgeblikken, framkaller minner om advent på sørvestlandet i Norge.

NORMAL GOSPEL

2005-11-29T18:06:00.000+01:00

Lørdag var det stor konsert her på tunet. det gassisk-norske ungdomskoret Normal sang både gassiske, norske og engelske sanger. Det var stor stemning, gode rytmer og bevegelser. Det er grunnen til at bildet er uskarpt, vårt digitale klarer ikke ta skarpe bilder når det er mye bevegelse. Filip hadde det topp, og sto til tider bak dirigenten og viftet med armene...

Fahavaratra

2005-11-19T08:47:00.000+01:00

Regntida, fahavaratra er her. Det var også på høy tid, noen begynte å bli bekymret for risåkrene. Det startet storslått med massive haglbyger, som disse bildene viser. Det hvite er med andre ord hagl. Filip var overlykkelig. Sto på hverandaen og pekte og lo og hoppet opp og ned. Helt til bygene ble så kraftige at haglet spratt inn på verandaen, da gikk vi inn. Temperaturen sank fra 29 til 19 grader på en time. Det hele var en selsom opplevelse (noen ganger må vi bruke ord vi ikke vet hva betyr, bare fordi det høres flott ut...).

De første steg

2005-11-15T17:53:00.000+01:00

Det er en stor dag for familien Rabenorolahy. I kveldingen i dag tok Filip sine første steg. Tilsammen hele 9 skritt. Disse har kommet i intervaller på en og to. Tre ganger har han tatt to steg for å "falle" inn i armene til Rado. Tre ganger sto han stødig, tok et steg og holdt balansen.
Nå venter vi vel alle spent på fortsettelsen..?

Ballkunstner

2005-11-15T17:48:00.000+01:00

Og denne gangen er det ikke Rado det er snakk om. Filip er veldig glad i å leke med baller, denne mini-Barcelona er, til dadas store fornøyelse, populær. Og denne kan brukes til mange ting. Trille for så å krype etter den. Sparke både stående og sittende. Og ikke minst å kaste den på ulike måter. Bildet illusterer en måte å gjøre det på.

Tidlig jul i år

2005-11-15T17:40:00.000+01:00

Julaften kom tidlig i år, nærmere bestemt i går. Da kom forsendelsen fra Norge med flybåren budbringer. Turid har ikke gledet seg slik til jul siden hun var veldig liten... Innholdet var nøye planlagt og bestilt av oss, alt fra tacosaus, badebukse til Filip, svart fisherman og Bible Works 6. Noen overraskelser var det også. Adventskalender fra den veldig populære familien på Klepp, og basketballsko til Filip.

Morondava

2005-11-13T13:45:00.000+01:00

Alle lurere vel på hvordan det går med mannen i huset? Jeg (Rado) reiste sammen med Rivo (nestlederen i evangeliserings departementet) til Morondava. Der skulle vi undervise på presteskolen. Dette var veldig spennende for meg. For det første bodde jeg i Morondava i 5 år (83-88). For det andre, farfar og far har begge vært rektorer på presteskolen (det var bare bibelskole mens farfar var der). For det tredje, synoden og skolen hadde send søknad om å få to misjonærer til å undervise der når de hørte at jeg og Turid skulle til Madagaskar. Det er bare to lærerer der (og en pensjonert lærer som hjelper litt) som skal undervise i alle fag på presteskolen, i tillegg har de også en bibelskole som de samme to har ansvar for, og et 9 måneders ”artium i teologi” program , og ja, de samme har ansvar der også. Men vi vet at søknaden ikke ble innvilget, NMS hadde andre planer!

Det tar ca.10 timer å kjøre i fra Anstirabe til Morondava. Det må sies at 110 km på den strekningen må en regne med å bruke 4 timer på! Og det er ikke i regntiden. Da tar det vel dobbelt så lang tid.
På veien, i en liten landsby der vi spiste middag, mistet jeg lommeboken min, med en del penger og alle visa-kortene mine. Dette fant jeg ikke ut før vi hadde kommet fram til Morondava, og å snu og kjøre tilbake var ikke aktuelt: det tok minst 3 timer en vei. Trøsten er at de som fant den ikke har tilgang til minibank, eller bruke visa-kortene til å handle ting på nettet.

Det første som slo meg når vi kom fram, var at Betela (misjonsstasjonen vi bodde i før, og hvor presteskolen ligger) ikke var som før: det var en del nye bygninger, masse søppel, husene var i dårlig stand,…. Det som gledet meg var at barndomshjemmet sto der ennå, i full glans! Dette er et verneverdig hus: det gamleste og største trehuset som er bevart. Her har jeg mange gode minner ifra. her bodde vi i 5 år, her fikk jeg de første vennene mine på Madagaskar (og jeg var så heldig at jeg traff tre av dem på turen). Verandaen rundt huset var godt å ha, der spiste vi når det ble altfor varmt til å sitte inne og spise, der kunne jeg øve meg med den første DBS sykkelen min før jeg fikk sykkle nede, det var spennende å klatre opp og ned, ikke bruke trappene. Kokosnøtter og andre frukttrær i hagen, vi fikk studentene til far til å lage en liten fotballbane til oss i hagen! Alt dette kom jeg på igjen når vi kjørte inn i Betela

Presteskolen har en ”fotballbane” rett foran. Det var her jeg spilte fotball nesten vær dag. På søndagene måtte vi vente til ettermiddagsgudstjeneten var ferdig før vi kunne spille, Kirken er rett ved siden av banen. Her var det fotball både tidlig og sent når vi ikke var på skolen: ikke alltid med en ordentlig fotball, ofte med ”hjemmelaget” fotball, men det fungerte veldig bra. Det var mange barn og ungdommer på misjonsstasjonen sånn at vi kunne ha to lag, men ofte spilte vi mot andre gutter fra nabolandsbyen. Fotballsko? Det var vel bare meg og en til som hadde det, resten spilte barbeint. Men noen av de beste fotballspillerne jeg har spilt med og mot trengte ikke fotballsko for å ha det gøy på banen.

Jeg hadde et kurs om lederskap. Det var litt rart, jeg var den yngste der, og en av de som satt i salen (pensjonerte læreren) hadde vært kollega med min far. Her kom jeg og skulle undervise hvordan de skulle bli gode ledere og hvordan lede en menighet etter Guds vilje. Men det gikk fint, det kom noen til meg og spurte og jeg kunne skrive ut det jeg hadde undervist, dette måtte de ha! I salen satt prestestudentene, bibelskolestudentene med kone (og barn). Det ble en bekreftelse for meg at det er dette (undervisning) som passer meg akkurat nå. Studentene her studerer i 4 (prestestudenter) og 2 år (bibelskole). Til sammen er de 35. det er bare et kull her(presteskole og bibelskole), siden skolen ikke har penger nok til å ha flere. Derfor venter de i 4 år(2 år for bibelskolen) for å ta inn nye studenter.

Alt i alt var det en fin tur, men det ble litt lenge vekke ifra Turid og Filip (reiste mandag, kom tilbake fredag).
På slutten av dagen var det lov å gå til stranden og ta seg en Cola. Det var her, for mange år siden, jeg syklet fort inn i sjøen, bremset med forhjulet og ”stupte” i sjøen. Vet ikke om jeg hadde gjort det i dag….

Sandkassen

2005-10-23T20:20:00.000+02:00

Filip har oppdaget sandkassen. Et nytt paradis. Han kan gjerne sitte der i en time. Studere og leke med både sanden og lekene. Noen av damene på tunet er bekymret for sandkvaliteten. Andre barn har fått amøber av å leke der. Men vi har ikke hjerte til å nekte ham. Ja, også har de skiftet sanden i mellomtiden da.

Første hårklipp

2005-10-23T20:12:00.000+02:00

I anledning 10 mnd, fekk Rado overtalt Turid om at nå var det på tide å fjerne babyhåret til Filip, slik at han kan se ut som den gutten han er. Så vi klippen ned den berømmelige "munkekransen" med hår han var utstyrt med fra fødselen. Mor er godt fornøyd, han er fremdeles like søt, men ser ikke så baby ut lenger.

Ut å kjøre

2005-10-23T20:05:00.000+02:00

Filip har ikke mange lekevenner på sin alder. Tina Våje er den han ser mest til. Dagmammaene deres sitter ofte sammen, og da leker Filip og Tina også sammen. Hva som da skjer har verken mor eller dada fått observere. Utenom denne gangen. Sitte på eller dytte bilen gikk på omgang. Helt til Filip syntes at singelen var mer interessant.

Bursdagsbarnet

2005-10-18T19:57:00.000+02:00

I dag feiret vi bursdagsbarnet. Nei, det var ikke Filip sin 10 mnd- dag, men Reidun Kleveland sin 70 årsdag. Hun har lang fartstid på Madagaskar, har vært misjonær her i 30 år. Etter at hun ble pensjonert har hun også vært frivillig for NMS i Paris. Nå er hun her på et halvt års engasjement som konsulent for blindearbeidet. Det er kjekt å ha henne på tunet, hun har opplevd mye og vet mye om misjon og kultur på Madagaskar.

Andasibe

2005-10-18T19:53:00.000+02:00

Andasibe er et naturreservat 2, 5 times kjøring øst for Tana. Dette er stedet for flora-og faunainteresserte. Her finnes mange av Madagaskars sjeldne planter, dyr og fugler. Vi er ikke eksperter, men vi kan nevne blant annet lemurer og orkidéer.

Vakre Madagaskar

2005-10-18T19:44:00.000+02:00

Et landskapsbilde tatt litt sør for Fianarantsoa

Strandliv

2005-10-17T20:11:00.000+02:00

Ingen steder er så gode å krype på som sanden. Den er myk og både deilig og rar å ta på (selvsagt etter en lengre tids bli-kjent-fase). Så er fremdriften god, landingene myke, og pytt-sann det gjør ingenting dersom en lander nesegrus. Sand i ansiktet er ingen hindring.
Livet på stranden er herlig for en liten krabbat

Titt!

2005-10-17T20:04:00.000+02:00

På stranden finns det mye spennende. En lakana som ligger opp-ned er perfekt for en som liker å stå og klatre. Og jammen kan vi leke gjemsel også

Som fisken i vannet

2005-10-17T19:57:00.000+02:00

Manda Beach hotel var nøye utvalg på grunn av badebassenget. Det viste seg å være et godt valg. På stranda blåste det for mye til at Filip kunne bade, noe han protesterte høylytt på selv. Da var det godt å hoppe i bassenget. Filip har nok glemt mesteparten av det han lærte på babysvømming i Norge. Men det er veldig gøy å bare være i vannet sammen med mor og dada. Plaske skikkelig av og til, og bli like overasket hver gang over at det spruter i ansiktet.

Paradis på Madagaskar?

2005-10-17T19:46:00.000+02:00

Vi har vært på vår første ferie på Madagaskar. Turen gikk til Foulpoint, 5 nord for havnebyen Toamasina. Dette er et nydelig sted i en bukt omgitt av koralrev. Derfor er sjøen stille ved land, og et naturlig akvarium i sjøen kan studeres fra de lokale kanoene. Været var tilfredsstillende, nok sol til Turids brunfarge, kaldt nok til at varmen ikke var plagsom og vind nok til at det stikkende sollyset ikke ble for sterkt. Og selvsagt kommer flere bilder herfra!