Siste skoledag

I dag har Turid siste undervisningsdag med gassisk. I den anledning må det jo tas med et bilde av språklærer Edouard. Han har vært flink, tålmodig og smilt tross mine aggressive spørsmål når jeg ikke forstår noe. Da jeg sa at jeg trengte å ta bilde av ham, sa han "ja, tusen takk".

I denne anledning tar jeg med noe en tidligere språkstudent, Per Ivar Våje, har skrevet om det å lære gassisk. Det viser litt av min hverdag de siste 8 mnd.

"En liten smakebit fra det en språkstudent i gassisk har å stri med: Det er tre ulike former av alle verb, feks å lese, (aktiv, passiv og relativ) avhengig av hvem som leser, hva som leses eller når, hvordan, med hva eller for hvem det leses. Aktiv blir da "malese", passiv "lese" og relativ "alesana". Substantivet lesing blir da "falesana". Nesten alle verb begynner med "ma" eller "mi" i aktiv form. I fortid blir begynnelsen endret til "n", og i framtid til "h" for alle tre former. Leste bilr derfor "nalese" og skal eller vil lese blir "halese". Det er også ulike endinger avhengig av hvem som leser: "leseko" = lest av meg, "alesanao" = du leser for...., "falesanareo" = lesningen deres. Så blir det for noen verb enda en ny forstavelse hvis det er snakk opm å få noen til å lese: "mahalese", eller lese for hverandre: "mifankalese". Vi leste for hverandre blir da: "nifankalesanay" eller "nifankalesantsika", avhengig av om den jeg snakker til er med på lesningen eller ikke. Forvirret? Jepp - dette er min hverdag!"

På den ene siden er det godt å være ferdig med språkstudiet nå. Det blir litt tørt og kjedelig å gå 8 mnd hver dag alene i klassen. Samtidig føles det nærmest litt latterlig at jeg er ferdig. Synes selv at jeg kan tilnærmet ingenting. I hvert fall med tanke på den jobben som venter meg: undervisning på bibelskole. Selv enkle ting som å instruere hushjelp og dagmamma må jeg ha hjelp til av og til. Men disse håpløse gassiskkunnskapene er jeg ikke alene om; slik har visst de fleste som avslutter språkskolen opplevd det. Og for å sitere flere av de misjonærer som nå skal flytte hjem til Norge etter fire år, så er det først nå språket ikke lenger begrenser dem i stor grad. Så på sett og vis er det vel nå den egentlige språkskolen begynner...