Jeg er så stor

Dette er meg. Jeg er ofte uenig med mor og dada når vi skal ut. For jeg liker støvlene så godt, og jeg klarer til og meg å trø i dem selv. At støvlene er på feil fot har ingen ting å si. Men de voksne skal nesten alltid ta på meg sandalene. Det er så irriterende. Jeg er stor nok til å gjøre ting selv, og da er jeg stor nok til å bestemme hva jeg skal ha på meg når jeg skal ut.

Jeg kan mange andre ting også altså. Jeg kan skyve den store trillebåren rundt selv, trenger bare hjelp når den velter. Jeg kan kaste og sparke ball hvor og når jeg vil. Så kan jeg bære sjiraffen Georg, som er nesten like høy som dada. Så liker jeg godt å løpe rundt og rundt på trampolinen. Og i går kveld lærte mor meg hvordan jeg kan kile dada.

Her om dagen ble det stor ståhei og jeg fikk mye oppmerksomhet. Mor og dada er nemlig litt trege i oppfattelsen. De så at jeg har fått to jeksler, som de ikke visste om. Men de har jo vært der lenge allerede, og det kommer en til øyeblikk.

Filip