Nasjonaldag

26.juni er Madagaskars nasjonaldag. Og det må en gang slås fast at Norge ikke er eneste land til å feire dagen sin. Skolene går i tog, og vi regner med det skjer andre ting også, som vi ikke har fått med oss...

Men høydepunktet er nok kvelden før, den 25. Etter at det er blitt mørkt, går alle ut i gatene, små og store. Med lys i papirlykter, kinaputter og små fyrverkeri.

Filip fikk også være med. Vi turte derimot ikke ha stearinlys inni papirlykten hans, noe vi tror var lurt, han gikk og bar på den i en time! Han hadde en storartet kveld, var ikke det minste redd alle kinaputt-smellene, eller at det var mørkt og masse folk. Så seg heller rundt med store øyne og smilte og lo.

Gratulerer med dagen!

mine favoritter...

jeg liker godt kjeks, saltstenger, youghurt, banan, juice, eple, kake, kjøttkaker og leverpostei. men best av alt liker jeg grøt. det får jeg hver lørdag, også spiser jeg restene de neste dagene.

filip

25 uker

Turid vil gjerne legge ut et bilde av magen sin. Ikke fordi noen har etterlyst det, for det har ingen, men fordi det er fint å dele den voksende magen med andre enn Rado.

Turid er i skrivende stund begynt på sin 26. uke i svangerskapet, og i følge bøkene skal den lille allerede være rundt 35 cm. Formen er stort sett god, selv om hun kan melde at det ikke er fullt så sjarmerende å være gravid nå som med første mann. Den lille ser også ut til å ha det fint, tross legenes advarsler om lite fostervann, skade på morkake, mye kynnere og en toksoplasmose som heldigvis var falsk alarm. Det er skumlere å være gravid her på Madagaskar enn i Norge, så vi setter pris på gode tanker og forbønn.

Avslutning for bibelskolen

På søndag var det stor festivitas her i Ihosy, bibelskolen hadde sin årlige avslutning. Det begynte med gudstjeneste i kirken til vanlig tid, bare at det varte i 4 timer siden mye skulle skje. Etterpå var det festmiddag for inviterte gjester.



Bibelskolen går over to år, og dette året var det to avgangstudenter. Det er Florent og Rakotobenitompo, som står foran på bildet. Bak står vi lærere. Rado var også oppe, han skal i kraft av å være nestleder i Tafika Masina undervise i missionologi/evangelisering i Ihosy. Turid var veldig glad for å ha Rado til stede, til å gi signal om hva som skjedde og når hun skulle gå fram.

På gudstjeneste hadde Turid fått i oppgave å "leke" katekist. Det vil si lese innlednings- og avslutningsbønnen. Det var hun selvsagt spent på å gjøre det på et litt rart språk foran hundrevis av mennesker, og hadde derfor øvt seg godt. Gleden var likevel stor da det viste seg at katekisten ikke hadde fått beskjed om dette byttet, og derfor leste bønnene selv. Så var det bare å slappe av så godt det går helt foran ved alterringen i 4 timer. Heldigvis fant vi noen "smutthull" så vi kunne dekket våre primære behov.


Under festmiddagen fikk vi sitte på æresbordet, der prestene av ulik rang satt. Damen nærmest Turid er også teolog og lærer på bibelskolen, og gift med mannen på hennes høyre side, som er synodepresident (som tilsvarer biskop i Norge). Vi satt med andre ord i godt selskap, og syntes derfor det var litt rart og ubehagelig å få så mye takk og ære fra de andre. Vi hadde nemlig betalt festen mot at studentene ryddet opp i hagen vår. En grei byttehandel for oss, men vi ville helst vært av de anonyme giverne.




Maten var god og typisk gassisk, og under hele måltidet var det underholdning i form av sang fra ulike personer og grupper. Det siste bildet viser alle bibelskolestudentene. Festen var heldigvis langt kortere enn gudstjenesten, vi var rimelig slitne etter dette og utrolig takknemlige for at dagmamma kunne passe Filip hele dagen.

Verdens beste dada

i morgen er det farsdag her på Madagaskar. derfor vil jeg bare fortelle hvorfor dadaen min er den beste på jord.

dada er så god til å spille fotball, jeg liker så godt å se hvordan han får ballen til å danse. og det er han jeg har lært alt det jeg kan. nå kan jeg ta imot og sparke ballen på direkt`en selv om den ikke kommer langs bakken! så er dada så morsom, han finner alltid på så mye rart og får meg så fort til å le. jeg får hoppe og tulle så mye jeg vil nesten. så har dada stor bil med hjul på, og det snakker jeg ofte om, men jeg liker ikke når dada reiser bort uten at jeg får være med. det er så gøy når dada spiller data, da får jeg lov til å se på og kanskje være med litt. ofte er det fotball han spiller, og det forstår jeg jo. aller best liker jeg dada fordi han er min. han har så sterke gode armer og er så trygg å være hos. han smiler alltid til meg og sier at jeg er så god og at han er så glad i meg, og da blir jeg så glad.

mor fikk en stor gave av meg til morsdagen for ikke så lenge siden. men nå har jeg ikke kjøpt noe til dada. mor sier han skal få nye fotballsokker. og at den største gaven ikke er klar til å komme ut av magen hennes enda.

så skulle det jo vært bilde her, men jeg forstår ikke så mye om dataen, bare at det er så rart, for datamusen har et rødt lys under som flytter seg når jeg flytter på den.

Filip

Krøller daler ned i skjul...

Så har vi tatt den første virkelige hårklippen på Filip. Etter måneder der alle tar Filip for å være jente, på grunn av det lange håret som de sier, var det på tide. Egentlig var det langt over tiden, nå er det ikke så varmt lenger og kanskje ikke så nødvendig... Men det måtte gjøres. Med saltstenger og video satt han faktisk stille til alt som skulle tas, var tatt.

Korketrekkerne har falt, nå ser Filip både tøffere og eldre ut. Etter at sorgen og det litt uvante synet hadde gitt seg, var både mor og dada godt fornøyde.

Det positive med krøller er jo at det ikke viser så godt at det er en skikkelig amatørklipp...

En liten pinsetur

I pinsen tok vi oss en liten tur til Tulear. Det er så deilig å bo så nærme kysten, bare 4 timer å kjøre en vei! Temperaturen kan sammenlignes med god norsk sommer. Selv om vannet var minst 20 grader, som er uvanlig på Jæren i hvert fall...

Filip var svært aktiv. Jogget rundt med dada, men aller mest spant rundt i vannet med gledeshyl.

For oss voksne var nok all den gode sjømaten høydepunktet

CL og litt til!!

Kanskje en litt sen artikkel, men dette er jo noen en ikke glemmer så lenge en lever. Altså Barcelona i finalen i CL, dette er stort. Sist gang de vant denne turneringen var i 1992, de vant 1-0, scoring av Ronald Koeman på frispark. Da hadde de på seg bortedraktene som var oransje (av alle farger!). Det var på tide at de kom så lang igjen, med tanke på at Barcelona er en av de store i Europa. Veien til finalen var ikke lett: Chelsea, Benfica, Milan på de siste tre kampene før selve finalen. Mot Chelsea var det en oppvisning av disiplin, ballkontroll, tålmodighet og ikke minst ferdigheter. Dette var kampen Barcelona måtte vinne, ikke bare får å komme videre i CL, men revansjen fra året før, der nettopp Chelsea slo dem ut. Synd at Del Horno fikk rødt kort i England, mange mente at det var derfor de tapte på hjemmebane. Men hva gjør man ikke for å stoppe supertalentet Leo Messi, han er spådd som den nye Maradona! Vet ikke helt om jeg mener det samme, men ferdigheter har han nok av. Vi for se hva han klarer i VM
Mot Benfica, som antas å være en overkommelig motstander, ble det to lag som på mange måter spiller samme type fotball, der det beste laget vant til slutt. Ronald Koeman var kongen i Barcelona i 1992, men han klarte ikke å føre Benfica videre i CL mot Barcelona.
Milan er et av verdens beste lag, med mange gode spillere: Kaká, Seedorf, Nesta, Maldini, Stam, Dida, Pirlo, Gattuso, ”den hvite Ronaldo” på topp (ikke lett å skrive navet hans) osv…. Mange mente vel at den som vant denne kampen, vinner CL. Det ble avgjort i Milan, med en scoring av Guily, etter en drømmepasning ifra ….. Ronaldinho så klart. Det måtte en liten franskmann for å komme gjennom den store milanesiske muren. Iniesta ble kåret til banens beste spiller.
Arsenal ventet i finalen, på 17.mai. Det må sies her at jeg ikke viste hvor jeg kunne se finalen før to timer før avspark. Tenk å gå glipp av den, bare fordi vi bodde i en gjesteleilighet der det ikke er TV, og misjonærene som har TV er ikke interessert i dette. Men jeg fikk sett han med fem venner i en restaurant i byen, som holdt åpen bare for oss, helt til slutten av fotballkampen. Det ble spennende, pulsen gikk opp og ned. Det verste var vel at treneren til Barcelona stilte med to defensive midtbane, Edmilson og Van Bommel. Iniesta som var stor, og fylte rollen til Xavi (langtidsskadet) som ”playmaker” satt på benken i første omgang. Derfor, etter min mening, klarte ikke Barcelona å spille spillet deres i første omgang. Deco ble litt for alene i oppbyggelsen av spillet, og han har ikke samme passningsfot og blikk som Xavi og Iniesta. Synd med det røde kortet til tyskeren i målet til Arsenal, men det var et klart rødt kort, ingen tvil om det. Det som dommeren gjorde feil var å blåse før han så hva som skjedde etter fellingen: målet til den lille franskmannen Guily. Her skulle han latt spillet gå videre for så å vende tilbake til det røde kortet. Men det annullerte målet ble ikke avgjørende for Barcelona. Barcelona vant, fortjent vil jeg si. Etter å ha vunnet ligaen igjen (andre året på rad), vant de CL.
Arsenal er jo det laget i England jeg følger mest med. De har hatt en vanskelig sesong, men i CL gikk det bra. Mange talenter, en megastjerne, en gammel tysker er en fin blanding med masse fotballferdigheter, men dette er et lag som har noen år på seg for å modne. Synd at Cesc Fabregas gikk til Arsenal, ifra … Barcelona så klart. Han hadde vært (som han er nå i Arsenal) gull verdt på midtbanen i Barcelona. Kanskje Reyes også tenker å komme hjem til Spania snart? Han hadde passet bra på venstrekanten til Barcelona. Men det beste hadde vært om Henry kom dit, hvem kunne ha klart å stoppet Henry, Ronaldinho og Eto’o sammen! Ikke engang den milanesiske muren, i alle fall ikke Chelsea, Real (taperen) Madrid hadde fått bank hver gang! Rosenborg kanskje….
Henke Larsson var også stor i den finalen. To målgivende pasninger i finalen. Synd at han forlater Barcelona, han var en stor spiller der. Hvem sier at ”søta bror” ikke er flink til noe?
Nå gjenstår det å se om Barcelona kan holde nivået oppe neste sesong. De bør forsterke laget, spesielt i forsvaret. Ellers har stallen gode nok spillere til å vinne alt, mener jeg. Unge, lovende spillere som Iniesta og Messi, for å nevne noen. En superstjerne i Ronaldinho, mange stjerner som Xavi, Eto’o , Deco, Puyol, Edmilson, Valdés, Van Bommel…. På papiret ikke like imponerende som Real (taperen) Madrid, men på banen er det vel Barcelona som spiller verdens beste fotball.
Det gleder meg å se at 11 spillere ifra Barcelona spiller VM i år (hvis vi regner med Saviola som er lånt ut til Sevilla). Det mest positive er at Iniesta er tatt ut, sammen med Xavi og Puyol. Spania har et bra lag, men som de fleste vet er det ingen stor mesterskapslag: de klarer ikke å gjøre det bra, ikke i EM eller VM. Håper dette endrer seg i år. Laget består av unge, men rutinerte spillere, som har masse å gå på. Et lag for fremtiden kanskje, men kan gjøre det stort nå. Men jeg tror at Brasil klarer å vinne VM igjen.
Jeg skal ta med et bilde av noe svigerinnen min på Jæren kjenner til, siden hun ikke kommer til å forstå noe av det jeg har skrevet her. Kos deg!!! Snakkes snart.

Fotball-VM fra en kvinnes ståsted

Så er den store dagen familien Rabenorolahy har ventet lenge på endelig her. Et skår i gleden er at kampene i må sees i snøstorm på TV-en. Jeg mener det er langt bedre enn å ikke se i det hele tatt, men Rado har store planer om å skaffe en parabol. Men det er ikke gjort i en håndvending her i ”bushen”.

Det vil kanskje forundre noen at jeg blogger om fotball-VM, og til det har jeg to ting jeg vil påpeke. For det første har jeg for lengst forstått at av alle uvesentlige ting er fotball rimelig viktig. For det andre husker jeg godt Norges kamper i VM i USA i 1994, de ble sett på med stor iver midt i lesningen til naturfag muntlig på videregående. Og i en hverdag uten TV, og med heller dårlige gassisk-kunnskaper skal det bli fint å la hodet og følelser engasjere i litt annet enn dagliglivets små og store problemer i Ihosy.

Jeg har fått Rado til å tippe utfallet av hver eneste kamp, og ut fra det regnet ut hvem han tror kommer videre, og helt til finalen. Dette var en artig og alvorlig lek som ga overraskende resultater også for ham. Argentina og Brasil skal møtes i finalen, verken England, Tyskland eller Frankrike går videre, og Togo blir gruppevinner i sin gruppe. Jeg har ikke kommet så langt i tippingen enda. Egentlig er det bortkastet, for jeg har ikke peiling på hvem som er gode og ikke, jeg har som kvinne litt andre tilnærmingsmåter. Her må det nevnes at Rado tippet feil i VM`s første kamp, men helt riktig resultat mellom Pologne og Equateur (ja for nasjonene får en annen klang her i en tidligere fransk koloni).

Selv om jeg ikke har peiling på hvem som er gode, har jeg sterke formeninger om hvem jeg heier på. Sverige for det første. Har aldri hatt så vonde følelser for Sverige, selv om jeg er uenig med Signe i at svensk er så fint språk, og Kjartan i at svensk tv er best… Rado heier med Slatan såklart, jeg synes kanskje han er litt voldsom, men håper Rado har rett i at Sverige kommer videre etter gruppespillet. Jeg er også svak for England, og er i hvertfall helt uenig med Rado som hater England. David Beckham er såklart en favoritt, ikke fordi han er så jålette eller gift med en altfor tynn tannpirker, men fordi han har uttalt at Ole Gunnar Solskjær kanskje er den hyggeligste han noen gang har truffet. Slikt skårer hos meg, Ole Gunnar er jo fortsatt på Man U., og burde være forbildet for alle disse andre fotball-proff-jåle-divaene som spiller rundt om, for eksempel i Lyon. Jeg har ingen behov for at Tyskland til stadighet skal komme til VM-finaler, men nå er de tross alt på hjemmebane. Men Rado kan melde om rusk i maskineriet i lang tid allerede, så da så…

Selvsagt må jeg også heie med afrikanske lag, og tror jammen jeg like godt heier med alle. Men kanskje aller mest Cote D`Ivoire som det heter her. Elfenbenskysten kunne kanskje trengt en oppmuntring i all krigingen sin?


Navnet er Nuno Gomez (skrivemåten er antagelig feil), og resten taler vel for seg selv?



Jeg har også gode minner fra forrige VM og Sør Korea som slo ut nasjon etter nasjon, selv om Spanias tap ble i meste laget for Rado. Det jeg derimot ikke kan forstå er hvorfor i all verden Iran alltid er med i VM. Hvorfor er de liksom så gode, de har jo levd i årtier uten å få lov å se på vestlig tv, eller? Rado tippet at Portugal skulle vinne 4-0 over Iran, kanskje for å glede meg? Uansett tror jeg kanskje at Portugal er min hovedfavoritt. Det er minst to gode grunner til det. For det første Nuno Gomez som rett og slett er pen og se på. Jammen tror jeg han har skårt et mål også en gang. I tillegg er lille Ronaldo litt søt. Og jeg husker enda det tårevåte ansiktet da Hellas slo dem i EM-finalen. Så spiller han jo til vanlig på rette lag også da. En ting er sikkert, jeg heier ikke med Portugal på grunn av Figo, han framstår som en tosk, uten at jeg kan bruke andre argument enn kvinnelig intuisjon for den saken. Men jeg får lov av Rado å ikke like ham. Dessuten er liksom Portugal litt lillebror, og dem er jeg jo svake for…


Dette er bilde av Ronald, langt penere enn sin eldre variant, og ekte portugiser, ikke "skap-portugiser" fra Brasil.



Rado har varmet meg og Filip opp med Maradona-videoen sin. Her viser de selvsagt også den berømmelige ”Guds hånd”. Jeg vil bare benytte anledningen her til å si at dette på ingen måte er Guds hånd, men hånden til en kokainsugen mann som liksom skal være verdens beste fotballspiller, men da hadde han ikke trengt å fjuske seg til mål eller…?

Jeg forbeholder meg retten til å forandre mening om nesten alt jeg hittil har skrevet, for hvem kan vel forutsi en kvinnes hjerte? I tillegg er det deilig å være kvinne, jeg trenger aldri late som om jeg har bedre fotball enn det jeg har, for ingen tar meg seriøst uansett. Eller?

Godt fotball-VM til alle, også dere menn!

Turid

Hærverk i misjonens tjeneste...

Dette er vårt nye hjem i Ihosy. Det første bildet er tatt før jul, og viser hvordan en av de 4 store blomsterbuskene setter farge på tilværelsen.
Nå har vi derimot gått til det skritt å hogge ned alle 4. Kanskje Ihosy-kjennere vil kjenne et stikk av tristhet, de er tross alt vakre disse plantene. Vi fant det derimot helt nødvendig. De vokser som ugress, og sto i fare for å ødelegge taket. Det avgjørende argumentet var likevel at de er fulle av torner som for skaper infeksjoner. Vi vil heller la Filip kunne springe litt friere rundt verandaene, både opp og nede.

Disse vekstene gjorde stor motstand. Rado måtte på med 4-hjulstrekkeren for å dra det ned, og da hadde allerede ivrige bibelskolestudenter gjort store innhogg i greinene. Bilen var sterk nok, men tauet røyk, men tilslutt måtte kjempen falle.

Vi er fornøyde med resultatet, men nå har vi ingenting som sperrer utsikten, så Turid planlegger andre tiltak... kanskje kommer det på bloggen ved en senere anledning.

Familien Stornes

Familien Stornes har vært på Madagaskar, og vi var heldige og fikk være sammen med dem rundt 17.mai.

Familien består av Erik, Rado sin barndomskamerat fra Morondava, Nina og barna Lisa og Sebastian.

Det øverste bildet er et såkalt "dobilde" og trenger ikke nærmere forklaring kanskje...

Vi syntes det var veldig kjekt å treffe dem igjen, og Rado fikk seg til og med noen spillekvelder. Men vi koner var heller strenge og lot dem ikke få sove ut dagen derpå.

17.mai

Vi har som de fleste andre også hatt 1.mai iår, og dette feiret vi med tradisjonsrikt program ved Den norske skolen i Antsirabe. Turid stilte i korpset på en tenor, og vi syntes selv vi laget god stemning til å være amatører som ikke har sett et instrument siden grunnskolen... Filip stilte bakerst i toget, men dette var kanskje den minst interessante delen. Det var leker og mat og kaker og best av alt mange andre barn i ulike aldre. Vi voksne syntes vi fikk med oss mer enn vi har pleid på 17.mai i Stavanger, og savnet bare venner og familie.

Bursdager

I løpet av blogge-pausen vår har både Turid og Rado hatt bursdag. Dette bilder viser den lille feiringen vi vikk til for Rado sin 31-årsdag 1.mai. Bildet er tatt på kjøkkenet i vårt nye hjem. Rado tilbragte dagen på møter fra 8 til hall sju, og da gikk han før det var ferdig slik at kone og sønn fikk anledning til å gratulere. Turid var heldigere og feiret med kake til lunsj sammen med alle i Antsirabe. Uansett har vi blitt såpass gamle nå, selv Turid med sine få 29 år, tenker at det kommer masse andre sjanser til å feire slike dager på andre og mer støyende måter...viss Gud vil da.

tilbake igjen

Så er vi endelig tilbake på bloggen igjen. Fraværet skylles flere forhold. Den nevnte ledningen, som vi til slutt fant igjen utenfor en kirke langt til "skogs", flytting samt heller dårlige internettforhold. Men nå har vi fått tilgang til internett daglig, vel å merke med det forbehold at solen holder seg skyfri flere timer om dagen. Telefonlinjen går nemlig på solcellepanel. Men vi lover å være mer trofaste, og har mange gode innslag som ligger på vent.
Vi åpner "sesonge" med et bilde av beste gutten på jord. Filip er raus med klemmene når han bare vil. Her er det lemuren som får en god` en.