Tantara

Gassiske jener leker ofte tantara. Tantara betyr fortelling, og de dikter slike fortellinger på sparket mens de slår steiner mot hverandre. Noen ganger bytter de på hvilken stein de slår med, også tegner de kanskje noe i sanden med steinen (den observante leser vil nok forstå at jeg ikke forstår helt hva som foregår...). Vi hadde ikke vært lenge i Ihosy før Filip forsto gleden i denne leken. Han setter seg gjerne ned med noen steiner, eller byggeklossene sine og forteller i en rasende fart noe ingen andre enn han forstår. Det er visst slik at gutter ikke leker denne leken, men mor mener det bare er koselig, han er tross alt ikke mer enn 1,5 år enda. Og utfra Filips to store lidenskaper; bil og ball, i tillegg til en forkjærlighet for litt voldsom adferd, trenger ingen være i tvil om at han er en gutt.