Glimt fra julefeiringen

I vår lille familie skulle vi pynte juletreet lille julaften. Med nyinnkjøpt falskt juletre, som faktisk ikke er så verst, var planen en koselig kveld med pynting og kos for oss to store. Men Turid hadde problemer med magen hele julehelgen, det ble derfor Rado som måtte ordne det meste.



Det var også Rado som sørget for julemiddagen; ribbe med hjemmelaget surkål (den fikk vi assistanse til, igjen pga magen til Turid). Her får Filip prøve "eple med brun saus", det var godt det! Etter middag var det tid for gaver. Filip fikk selvsagt flesteparten, noe alle tre var godt fornøyde med. Alt var populært, men mor syns det er litt koselig å vise sønnens første dokke. Den får som regel sitte i fred. Men av og til oppdager Filip den, går bort mens han prater litt og gir den en skikkelig klem, og kanskje et kraftig bitt på nasen.



1.juledag er den store dagen på Madagskar. Filip og Rado reiste på gudstjeneste sammen med familien. Gudstjeneste på 4 timer uten mulighet til dobesøk satte derimot en effektiv stopper for Turid. Etterpå gikk familien på fin resturant, hotel france på rue d`independence for de lommekjente... Her holdt Filip liv i hele resturanten. Helst ville han ut på gata for å se på folkelivet. Etterhvert var det nok å leke med Stephanie og Nandrianina inne. Det ble mye løping, prating og høy hvining. Og mange smil fra servitører og andre gjester.

På bildet fra venstre, far, mor og søster Aina. Vi ser også bakhodet til bror Mamy.


Vi avsluttet kvelden sammen hos foreldrene til Rado med vafler, småkaker og annen kos.

Medarbeiderjulefest

I dag ble det arrangert julefest for alle som er ansatt i NMS her i Antsirabe. Det er absolutt flest gassere. Middag med dessert og kaffe, sangavdeling fra hver av landene, og tilslutt gang rundt juletreet. Både Turid og Rado hadde en tung dag når det gjelder gassisk. For Turid er det jo svært vanlig å ikke komme på alle ord, for Rado mindre vanlig. Men det skjedde da han skulle oversette på festen. Til oppmuntring for oss andre som sliter...

Turid fikk også litt økt selvtillit når det gjelder gassisken. Det var NMS-representanten som hadde andakten på gassisk, og Turid forsto store deler! Rado forsto alt.

Norge-Madagaskar

I dag var det fotballandskamp her i Antsirabe, og lagene var overraskende nok Norge mot Madagaskar. Det ble en jevn kamp, som Madagaskar til slutt vant 5-3. Det må meldes at Rado stilte sammen med en annen gasser på det norske laget. Han skårte kampens første mål, bildet er tatt noen sekunder før det skjedde. Rado er selvsagt han i Barcelona-drakt.
En observant tilskuer kan også melde at Rado var god både i pasningspill, forsvarsspill og harde taklinger. Aller mest skryt må han likevel få for å gjøre alle på laget gode. (referent fra kampen; turid)

Julespillet 2005

Elevene på Den norske skolen framførte er julespill på den årlige julefesten. Det var veldig fint for oss andre å komme i julestemning på denne måten.
Turid fikk lov å være med på sidelinjen som en del av støttekoret.

Filip 1 år

Så ble godgutten 1 år. Vi er stolte og glade og litt forundret enda over at vi har blitt så rikt velsignet. Tenk at vi skulle få verdens beste gutt!



Vi startet dagen med gaveåpning, resten av dagen gikk med til konfirmasjonsfest. Det var særlig to gaver som ble godt mottatt. Hunden og katten fra mormor, Filip holder hunden i hånda på det øverste bildet. Av oss fikk han Noah`s ark. Som dere ser var dette også interessant.

Filip 1 år

Så ble godgutten 1 år. Vi er stolte og glade og litt forundret enda over at vi har blitt så rikt velsignet. Tenk at vi skulle få verdens beste gutt!



Vi startet dagen med gaveåpning, resten av dagen gikk med til konfirmasjonsfest. Det var særlig to gaver som ble godt mottatt. Hunden og katten fra mormor, Filip holder hunden i hånda på det øverste bildet. Av oss fikk han Noah`s ark. Som dere ser var dette også interessant.

Bursdagsfest

I dag har vi feiret 1-årsdagen til Filip. Den store dagen er ikke før på søndag, men da er det stor konfirmasjonsfest her på tunet. Filip fikk flere gaver, men særlig bilen falt i smak fra første stund. Legg merke til skoene, de nye fine mor kjøpte i Norge for et halvt år siden fikk sin første tur ut i dag.




Vi hadde masse god og søt mat på menyen. Sjokoladekaken var faktisk i søteste laget (?), men vaflene gikk ned på høykant. De andre fikk brus, men det gjorde ingenting for Filip, han har aldri prøvd brus, men liker jus veldig godt. Etter vel en time var festen over for Filip sin del. Da trengte han litt skikkelig mat, og en liten lur. Men det var ingen tvil om at han hadde en kjekk bursdag. Ballonger er alltid gøy. Enda bedre når det er så mange store barn som vil leke og underholde ham.





Og foreldrene kan melde at første barneselskap de har holdt gikk greit. Så hjelper det å ha to damer som står klar til å vakse og rydde etterpå...

Som dere ser har Filip 4 tenner nå.

Gratulerer med dagen!

Vi vil gratulere vår far, svigerfar og morfar med 63-årsdagen i går, 13.desember. Vi er stolte av denne spreke gamlingen, og gleder oss veldig til besøk i januar!
(fordi Rado er bortreist i gjerningsøyeblikket, ble det ikke bilde av jubilanten denne gang. Det kan tenkes det kommer ved en senere anledning)

Motorvei på badet

Uten at vi var klar over det ble det anlagt motorvei på badet. Den kommer ut i en bitteliten sprekk mellom veggen og lista, går vertikalt opp til hylla over vasken. Veien er lagt bak vasken, en litt overraskende løsning, og målet er alle godsakene på hylla, tannkremen er hovedattraksjon nummer èn. Vi har selv sørget for å utvide motorveien til minst 4 felts, ved hjelp av en maurlokkeboks ved endestasjonen. Bare 12 timer senere så vi at trafikken hadde avtatt betraktelig. Vi håper at det ikke kommer flere trafikkmeldinger av betydning!

En liten oase

Vi har funnet en liten oase utenfor Antsirabe, like ved Tombontsoa. Antsaha hotellkompleks, med badebasseng, lekeplass og god restaurant. Siden vi bor langt ( for langt etter Turids formening) fra havet, er det fint å ha svømmebasseng tilgjengelig. Vannet var kaldt selv for oss vikinger, men vi koste oss. Særlig Filip, han ville helst sitte på kanten, trø nedi, for så å klatre opp igjen. Gå litt langs kanten og så bøye seg ned å plaske med hånden. Det var høylytte protester da vi måtte gå. Legg merke til badebuksa, flybåren gave fra mormor i Norge.

Besøk på tobyen

Onsdag var vi på besøk på tobyen her i Antsirabe sammen med Den norske skolen. Hver av de 70 pasientene fikk en korg med litt ris, sukker, salt, lys, såpe og hjemmebakte julekaker som en liten julegave. Vi var samlet i kirken, det var litt hilsener, julesang og Rado hadde en andakt. Så delte elevene ut en korg til hver.

En toby er et senter som drives av hyrdebevegelsen. Hyrder er selvoppofrene kristne med stort fokus på nestekjærlighet. På tobyene tar de i mot mennesker som er psykisk syke, og mennesker som er besatt av onde ånder. For oss gjorde det sterkt inntrykk å se så mange av pasientene med lenker på både armer og føtter. Dette er nok for å beskytte både dem selv og andre. Ingen er medisinerte, på denne tobyen har det ikke vært lege på 2 år. Samtidig varmet det å se hyrdene. Disse flotte menneskene som arbeider for samfunnets utstøtte, og dermed har knapt nok til å overleve selv. Varmen og omsorgen i øynene var lett og se, og gleden på pasientene sine vegne for den lille "julegaven" de fikk. Det er liten tvil for oss om at hyrdene er de virkelige misjonærer, det vi ofrer er lite å skryte av i forhold.

Insekter del 2

Det må tilføyes noen kommentarer til innlegget om hvilke insekter som er verst. De som har fulgt bloggen lenge, har fått med seg den tidlig utviklede angsten for lopper. Situasjoner som tidligere utløste panikk hos Turid, har ikke samme effekten lenger. Dersom vi ser en loppe og to i eller i nærheten av sengen, er ikke dette nok til at vi gidder skifte sengtrekk, vi satser ganske enkelt på at det var alle loppene for denne gang. Nå er det ofte et loppestikk eller to på kroppen, de klør riktignok, men pytt sann... Det er rart hva en blir vant til.

Fotball og sånt

Kommer med litt fotballprat igjen! Det er kjekt å se (eller rettere sagt følge med på internett) at Barcelona har vunnet de 10 siste kampene deres (den siste igår med 0-2 i Champions league). Det har vært snakk om at dette laget er et "dream team", sånn som det var i Cruyff sin tid. Det ser bra ut, men det er vel for tidlig å si at dette laget er dream team før de vinner ligaen på nytt, champions league, og kanskje cupen i Spania. Vi kan ikke basere oss på at de vant ligaen i fjor, og at de leder nå. Skulle ha ønsk det, men...
Når jeg først snakker om fotball må jeg få si at jeg er veldig stolt av Filip. Ikke bare liker han Barcelona-ballen best, men så liker han å gå og sparke på en ball. Når han ser meg, peker han på ballen og sier "ba, ba", og jeg tolker dette som ball! Jeg prøver jo å vise en del triks med ballen hjemme, kanskje han lærer fortere da. Har ikke knust noe enda, og for vel spille "forsiktigt" inne til den dagen det går galt. Det var en stund Filip lo når jeg sprang rundt med en ball og tok en del finter, helspark og alt det der. Men det er jo begrenset hvor gøy det er å springe og prøve å finte seg selv.
Tilbake til Barcelona. Ifjor hadde de problemer med skader (Motta, Gabri, Edmilson og Larsson var ute i 6 måneder alle sammen). Heldigvis har ikke dette skjed i år. Det er sant at Xavi er ute i 6 måneder, og jeg mener at han er den beste spilleren på laget (vet at Ronaldinho spiller der, men Xavi er bedre for hele laget, selv om han ikke klarer å vinne en kamp alene sånn som Ronaldinho). Men troppen er stor, mange gode playmakere på midten (Iniesta er nest best), men det som er leit er at Xavi kan miste VM neste år, og det er både synd for han og Spania. Noen har vel hørt det før, og da tok jeg feil, men Spania er en av mine favorittlag i VM, og jeg tror at de har sjansen til å komme veldig, veldig langt. Iniesta er kalt inn til landslaget, kanskje for å ta hans plass. De to er veldig like i spillestilen, og selv om de ikke er så store (Xavi 1,68, Iniesta 1,67 hvis jeg ikke husker feil. Trenger ikke å være stor for å være stor har jeg alltid sagt!!!), er det få som treffer bedre med pasningene sine, og klarer å åpne et forsvar med en lure ball. Når det er sagt, kan jeg jo ikke la vær å si noe om Ronaldinho, skal bare si et ord: kreativitet!!!

Tilbake til Filip... Vet ikke om han kommer til å like fotball fremover, det får han finne ut selv. Men jeg skal nok hjelpe han på veien, som forventes av en god Dada. Som dere sikker vet liker jeg selv fotball, og jeg pleier å kjøpe en del for å ha hjemme. Som dere ser på bildet har vi en del her akkurat nå (to store er i skapet, de spiller vi ute med), forskjellige størrelser, det er viktig, forskjellige farger, den store på bildet er egentlig en pute (vet ikke om det teller, men fint var det på bildet) . Det hender at Filip holder en ball i hendene sine, og går og sparker en annen. Han er veldig flink til å koordinere bevegelsene sine, spesielt når han kaster ballen (lange innkast??). Og han bruker begge beinene, både høyre og venstre.
Vel, det er jo litt for tidlig å dømme ferdighetene hans, jeg skal ikke drømme alt for mye. Jeg har ikke muligheten til å spille så mye selv her i Antsirabe, merker det på formen når vi spiller hver onsdag. Men å jogge er ikke et alternativ!Springe uten ball er ikke noe for meg. Jeg har tenkt tanken på å starte i en klubb her, men treningstiden passer veldig dårlig (12.00 midt på dagen). Kanskje jeg må holde meg til FIFA på PC, og CM (eller FM som det heter nå). Og ta noen triks med Filip etterhvert. Når vi er tilbake i Stavanger er jeg nok moden for et "Oldboys" lag. Kanskje på den gode gamle innendørshallen på Misjonshøgskolen? en ting må jeg si: de er litt hardere i tacklingene her, men jeg har ikke vært skadet siden Stavanger.
Dette bildet kan jeg ta med til slutt(den er ikke helt klar, men resultatet er ikke til å ta feil av), bare for å vise at jeg klarer med nokså bra på FM. Kanskje jeg skal begynne å trene et lag?

Takk og lov for myggnett!

Vi i familien Rabenorolahy er uenige om hvilke insekter som er verst.

Rado er krystallklar på at fluer er verst. Særlig nå når litchisene har kommet, og de tiltrekker seg store fete ekskrementfluer. Filip er uenig, han liker godt å se på dem, særlig når han spiser. Vifte med armene for å få dem til å fly, eller forsøke å ta dem med fingrene når de kommer nære.

Turid deler verken Rados hat, eller Filips fascinasjon av fluer. Fluer er enkelt og greit fluer, de er noen ganger irriterende, men gjør ikke en flue fortred (?).

Nei som familiens overhode (eller i hvert fall den som har hodet høyest mot himmelen) vedtar hun at myggen er den verste. Ikke bare fordi den på en eller annen måte klarer snike seg inn i huset uansett hva vi gjør. Heller ikke bare fordi den summer utrolig irriterende rundt ørene, og er så frekk og freidig. Ei heller fordi den gir skikkelig kløende stikk, som klør over flere dager. Men først og fremst fordi den er FARLIG. Myggen her er både smittebærer av vanlig malaria, og den enda farligere hjernemalariaen. I tillegg har den begynt å bli resistent mot de vanligste profylaksene. Så Turid lar seg på ingen måte overbevise om at forvirrede fluer er verst.

Familiegudstjeneste

Søndag var Turid med å arrangere familiegudstjeneste for misjonærene på tunet. Hun holdt sin første virkelige familieandakt, og syns selv det gikk over forventning. Dette bildet viser " ...og havet så stort", fra barnesang-avdelingen.

Juleverksted

Lørdag var det juleverksted på skolen. Turid sto for den største produksjonen i familien, resultatet ble hele 5 enheter julepynt. Turid har aldri laget så fin julepynt før, så alle 5 er opphengt allerede. Filip bidro med å male lys, ja som dere ser var Rado også deltaktig i det prosjektet. Etter juleverkstedet gikk vi hjem til vår første grøt her på Madagaskar. Vi oppdaget plutselig at hushjelpen kan lage grøt.

Blånissen

"Jul i Blåfjell" er fast program hver dag i barne-TV-tid her på tunet. Og som alle vet er det bare blånisser som får lov å se på. Denne litt trette blånissen syntes det var like spennende med de andre blånissebarna, som serien på TV. Og ørene har han arvet fra mor...