to høner, foreløpig...

I følge gassisk skikk skal det overrekkes en høne som gratulasjon tiol nybakte foreldre. i går fikk vi en høne fra to av de som arbeider hos oss. i dag var det bibelskolen som kom, noen av lærerne og noen av elevene.

En slik type sammenkomst innebærer alltid å samles om Guds Ord. Vi sang og èn hadde andakt. Herr og fru Rabenorolahy må snart lære seg til å finne fram Bibel og salmebok når vi venter slikt besøk, vi blir sittende å liksom-synge fordi vi ikke kan springe rundt på leting mens de andre har begynt. dagens opptur for Turid var uten tvil å få med seg kanskje halvparten av andakten. det gir godt humør, gårsdagen bragte nemlig med seg en "tiggerdame" som klaget over den dårlige gassisk-forståelsen...


Dagens nedtur var kanskje å være nødt til å ta imot en levende høne i sin egen stue. Høner er noe av det ekleste Turid vet, og det ble både kløning og kakling under denne seansen. takk og lov for Perline og Berthine, hushjelp pg dagmamma som har tatt på seg å fete hønene opp i løpet av adventen, og som vet både å behandle dem levende og døde.

hjemme igjen

så har vi reist fra norge og kommet fram til ihosy. alt vel med alle!

her er det varmt, og som bildet viser trenger ikke Marius lenger pakkes inn med klær.

det var godt å være i norge, treffe familie og venner og leve i luksus med tv, smågodt og masse annet. men det var godt å komme hjem til huset vårt også, starte på ann igjen med masse viktig arbeid (Rado) og språkforvirring (Turid).

hadæ momor

vi har hatt det så godt hos mormor. fått vafler nesten hver dag, og jeg fikk grøt helst to ganger til dagen. det var litt kjedelle når jeg var syk eller det regnet så jeg bare måtte være inne. men det er så mange rare ting i huset til mormor, så det er alltid noe å gjøre. og nå har vi vinket og sagt hadet til mormor og reist med fly i to dager.

"La de små barn komme til meg..."

12.november ble Marius døpt i Bryne kyrkje. vi hadde håpt på å få døpe i Undheim kapell, Undheim kyrkjelyd har jo tross alt sendt oss ut...Men slik gikk det ikke denne gangen, og det var jo spesielt å døpe Marius i den kirken Rado jobbet i ett år. Her er bilde av dåpsfølget, dvs oss og fadderne. I tillegg hadde vi mer familie på besøk, tilsammen 30 stk feiret i festlig lag i stua på Mellemstrand. Både gudstjenesten og selskapet etterpå ble gode minner å ta med seg.

Og nå har Marius fått sitt navn i boken over dem som har evig liv! Det er kanskje vanskelig å se, men båndene på dåpskjolen gjentar Jesu ord: "La de små barn komme til meg for Guds rike hører dem til"

Norge

En liten oppsummering fra Norgesoppholdet. Det viktigste var jo at Marius kom såklart, men vi hadde det fint på andre måter også... Vi bodde hos "momor" å "manna" som Filip sier, og levde late dager med full kost og losji uten at vi ytte noe for det. Takk til Liv for det, vi er visst blitt litt for godt vant med hushjelp...

Noen vaner tok vi med oss fra Madagaskar, feks at Filip må få pusse dada sine tenner dersom hans skal bli pusset.

Filip koste seg masse, særlig når han fikk leke med søskenbarna sine. Bildet viser alle mormors barnebarn, og dermed Filips 7 av 17 søskenbarn. Sonja og April, henholdsvis helt til ventre og høyre, var innom nesten hver dag for å leke. Og den største helten av alle var Jack, som får hjelp til å bære støvsugeren. Selvsagt var også de andre barna stas å ha i nærheten, som også tanter og onkler var. Og når Filip har det så kjekt, har mor og dada det godt.

vår flotte sønn

ja nå har vi jo to flotte sønner, men her er litt flere bilder av Marius, tatt i Norge da han var rundt 1 mnd. I tillegg til at vi fikk Marius i oktober, ble vi også tante og onkel til Magnus Ludvig Mellemstrand tre dager før Marius kom. Her har vi tatt bilde av dem sammen, noe som nok kommer til å skje igjen...