tirsdag, mars 28, 2006

Et ekte bryllup




Lørdag var vi i et ekte gassisk bryllup.

Det var datter til hushjelpen vår som giftet seg ikke langt fra Antsirabe. Vi var alle tre inviterte, men det endte med at bare Rado gikk på festen etterpå. Litt av grunnen var forsinkelser i kirken. Bare vi og noen få andre var kommet 20 minutter etter at vielsen skulle begynne. Og vi måtte jo vente på brudeparet. Sermonien var i det hele ganske lik den norske. Men til Turids store overraskelse annonserte presten at nå skulle brudeparet kysse. Dette skjedde i kirken, som på mange måter er mer pietistisk enn den norske. Så ble det jo bare ekstra spennende...

Den danseglade damen på bilde nummer to er hushjelpen vår. Filip var litt skeptisk og ganske overrasket over å se henne så finpyntet og forandret. Det var i grunnen vi også...

Cato er her


Cato er her. det er i forbindelse med mastergradsoppgaven i teologi. Det er jo litt gøy for oss at noen er såå interessert i gamle Madagaskar-misjonærer. Vi unge ferske er heldigvis heller ikke helt uinteressante. Særlig Rado nytter godt av besøket, med opptil flere spillekvelder på en uke. Det er etterlengtet! Gasseren er bakgrunnen er Cato sitt reisefølge og tolk her i Antsirabe, Nirina heter han.

Turid må tilføye at det unektelig er underholdene og litt festlig å se når Cato deltar på beachvolleyball med flest gassere. Ikke fordi han ikke kan sporten, for det kan han absolutt. Men fordi en høyraget bergenser som han ikke trenger å hoppe for å blokke ballen over nettet...

torsdag, mars 23, 2006

Mangidihidy aho

...som betyr, jeg klør!!!

Etter halvannen ukes kamp mot det jeg trodde var et kraftigt og vedvarende loppeangrep, har sannheten nå kommet til meg. Det er bivirkninger etter den nye malariamedisinen! Det tok jo sin tid å forstå det, jeg har aldri reagert på noe som helst medisin. Dessuten har utslettene, som virkelig ser akkuratt ut som loppestikk, vært på strategiske plasser der loppebitt ofte kommer. Slike steder som ikke egner seg å vise bilde av på bloggen. Nå har jeg frimodig sluttet å ta medisinen, for å verifisere at min sannhet er den rette... Så er jo neste steg å finne et alternativ.

Takk for oppmerksomhet og det jeg håper er omtanke!
Turid

tirsdag, mars 14, 2006

Jeg er så stor

Dette er meg. Jeg er ofte uenig med mor og dada når vi skal ut. For jeg liker støvlene så godt, og jeg klarer til og meg å trø i dem selv. At støvlene er på feil fot har ingen ting å si. Men de voksne skal nesten alltid ta på meg sandalene. Det er så irriterende. Jeg er stor nok til å gjøre ting selv, og da er jeg stor nok til å bestemme hva jeg skal ha på meg når jeg skal ut.

Jeg kan mange andre ting også altså. Jeg kan skyve den store trillebåren rundt selv, trenger bare hjelp når den velter. Jeg kan kaste og sparke ball hvor og når jeg vil. Så kan jeg bære sjiraffen Georg, som er nesten like høy som dada. Så liker jeg godt å løpe rundt og rundt på trampolinen. Og i går kveld lærte mor meg hvordan jeg kan kile dada.

Her om dagen ble det stor ståhei og jeg fikk mye oppmerksomhet. Mor og dada er nemlig litt trege i oppfattelsen. De så at jeg har fått to jeksler, som de ikke visste om. Men de har jo vært der lenge allerede, og det kommer en til øyeblikk.

Filip

onsdag, mars 08, 2006

Filip og jentene


Filip har flere favoritter, men disse to er trolig de største. Ingeborg og Ellen Marie. Når han ser dem, om så på lang avstand, roper han "ma ma" og løper det han kan for å komme bort til dem. Så får han dem med seg, han går først og ser etter at de følger etter. Mor og dada er også glade for å kunne spørre om de kan passe ham når det trengst.

Og for dere som lurer. mama betyr ikke mor, men er tilnavnet alle får når Filip roper på dem. Greit for mor som alltid skal være mor, aldri mamma.

Besøk!



Så fikk vi et lite besøk fra Norge. Lite og lite, Sigbjørn Jårvik, vår tidligere klassekamerat er lang nok han. Men desverre kom han ikke bare for å besøke oss. Han er på reis sammen med 3 andre og målet for reisen er å se evangeliseringsarbeidet i Ihosy. Som jo snart blir vårt departement...
Vi er uansett glade fordi han kunne avse en kveld og være sammen med oss. Slikt blir det oppdatering av, og i tillegg hadde han me snop fra Norge.
Det er ubeskrivelig kjekt med besøk!