Oppspist

Turid blir for tiden nesten spist opp av småkryp. Lopper, mygg og noen veldig små ukjente vesener. I slike tider er det på sin plass å diskutere hva som er best – eller minst verst…

Vi har resistent hjernemalariamygg i området. Det høres verre ut enn det er egentlig, men betyr at det finnes mygg som bringer med seg hjernemalariasmitte. Hjernemalaria er den verste og mest dødelige formen for malaria. At de er resistente betyr at en viss del av myggen er resistente mot klorokin, som er den mest brukte og billigste malariaprofylaksen. Det er grunnen til at vi alle går på en langt sterkere og dyrere medisin, som også har flere bivirkninger. Men vi er da veldig godt beskyttet, om ikke 100%. Derfor må vi fremdeles sørge for å ikke få for mange stikk. Det er vanskelig for øyeblikket, små regnbyger og passelig temperatur gjør at myggen stikker dagen lang, ikke bare i skumringen.

Lopper er ikke farlige, men enkelt å få og vanskelig å bli kvitt. I dag er tredje gang vi prøver med å ta av alle sengklær, lufte madrasser og puter i solen og støvsuge og vaske sengene.

Loppestikk er små, men klør mer enn myggstikk og varer lenger. Myggstikk klør veldig i begynnelsen, så kommer kløen i rykk og napp, samtidig som det hovner veldig opp. Som regel får en mer enn ett myggstikk om gangen, gjerne to eller tre (de siste dagene har jeg fått minst 5 til dagen). Loppestikk derimot kommer gjerne 10 om gangen, og jeg har gitt opp å telle de jeg har fått. Myggen stikker der den kommer til, dvs der det ikke er klær, mens loppene finner raskt fram til undertøyet og stikker i vei i kantene på disse. Det er nesten som en kan se hvor truse og bh har vært bare ved å se på loppestikkene.

Dersom myggstikkene ikke hadde vært potensielt farlige (…dødelige), hadde jeg foretrukket myggstikk. Det noe med heller å få et uvelkomment besøk i dann og vann, enn å ha uvelkomne gjester boende i undertøyet!

Det er nesten fascinerende hvor mye mer attraktive noen er enn andre. I vårt hus blir altså Turid nesten oppspist, mens de tre guttene ikke har et stikk, kanskje det gjelder å ha gassisk blod i årene?

Filipo og Mariusi

Dette er våre to gassiske sønner, Filipo (eller lilipo som han selv sier) og Mariusi. Gassiske ord skal nemlig helst slutte på vokal...

Traktorgutt

Bildet taler vel egentlig for seg selv? Til mors store glede og stolthet har Filip blitt en skikkelig traktorgutt, som foretrekker ulent terreng

misjon

En del av jobben til Rado er ansvaret for missiologi-undervisningen på bibelskolene i Ihosy og Sakaraha. Missiologi er læren om misjon. På Misjonshøgskolen (som for øvrig gir den eneste teologiutdannelsen i Norge med tilfredsstillende tyngde på dette faget...) var fokuset misjon blant folkeslagene. Fokuset for studenter som skal bli katekister og evangelister i FLM er evangelisering.

Teori hører med, men minst like viktig er praksis. Rado har fått i stand en praksisordning for studentene. sammen reiser de til en erfaren evangelist og er med ham på husbesøk. Rett før jul reiste den første gruppa studenter. De gikk sammen med evangelisten Rasabotsy på husbesøk til både kristne og ikke-kristne hjem. Studentene fikk også oppgaver i programmet som besto av sang, bønn og andakt. Etterpå kom Rado og Rasabotsy med tilbakemelding på det studentene bidro med.

Vi tror dette er en svært viktig erfarings- og læringsmulighet for studentene. De kommer med ulik bakgrunn til bibelskolene. Noen har fullført videregående, andre har bare noen år fra barneskolen. Noen er vant til å snakke i forsamlinger og lage andakter, for andre er dette nytt og uvant. For Rado er gjennomføringen av disse praksisturene høyt prioritert.


Veiene på landsbygda er alltid en utfordring. For Rado og hans gode venn Nissan Patrol er dette en velkommen og spennende utfordring. Særlig når bilen er full av folk som kan trø til dersom noe går galt - eller når broen må fikses på for å kunne forseres. Men det må også tilføyes at regntida gjør det umulig å reise til visse steder, selv for de to gode kompisene...

julen 2006

Også vi feiret juli 2006, selv om reportasjen kommer vel seint...
Marius forsto som forventet, lite. Filip derimot forsto dette med pakker veldig godt. Rado var overrasket over hvor mange han fikk, mens Turids høydepunkt var pinnekjøttet som varte i 3 dager til ende.