Familien Rabenorolahy
Slik er livet på Madagaskar
mandag, desember 18, 2006
onsdag, desember 13, 2006
tirsdag, desember 12, 2006
gressenke
denne uken er rado i tulear for å holde kurs for og med evanglister i vårt bispedømme. dermed er jeg (Turid) gressenke og alene hjemme med to små gutter. selv om jeg ikke er den første tobarnsmoren som må klare meg selv i 5 dager, er det ikke til å unngå at jeg synes litt synd om meg selv. jeg er uten tvil heldig som har hushjelp og dagmamma. men til gjengjeld har jeg mygg å bekymre meg for, må hente vann fra bøtter, varme vannet i gryter på gasskomfyren, og hele tiden være forberedt på at strømmen kan gå. den går ofte i det det blir mørkt om kvelden, og er gjerne borte noen timer. så sympati mottas med takk!
slangehull

vi har mye i den store hagen vår. og dette er bildet av et slangehull. foten til turid er tatt med for å vise størrelsen på hullet. det er med andre ikke enorme slanger som bor i slike hull i jorden, kanskje på størrelse med en hoggorm. ikke er de særlig aggresive heller, og giftige er de nok, men ikke så vi dør på et blunk. så vi tar det ganske med ro at vi trolig har slanger i hagen. men tanken streifer en jo, særlig nå når det er regntid, for dersom det regner mye på en gang, må slangene opp for ikke å drukne. og nå er det jo regntid, med kraftige regnskyll fra tid til annen...
torsdag, desember 07, 2006
Dagens gjøremål
Så var det vår tur til å gå på barselbesøk. Vaktmann og altmuligmann, Jean Cris ble far til sin andre sønn for vel 2 uker siden. Vi har til nå fått 4 høner, en er spist, en er død av en ukjent sykdom og nedgravd, og to er til oppfeting hos hushjelpen. Siden en av disse to gjenlevende hønene var gave til oss fra nettopp Jean Cris, kunne vi ikke ta sjansen på å gi samme høna tilbake (og vi husker selvsagt ikke hvilken det var...). Men et godt alternativ etter gassisk skikk er å gi penger i konvolutt i stedet. I tillegg ga Turid en typisk norsk "sengemat"-gave, en body til babyen. På bildet ser dere mor til Jean Cris, som også er kona til gartneren vår, som holder Marius, og Jean Cris med eldste sønn, som vi forøvrig håper skal bli venn med Filip.
I et slikt besøk er det kvinnens oppgave å gi og ta imot gavene, mens mennene stort sett står for talen for dagen. Rado klarte seg ypperlig mente Turid (selv om hun nesten ikke forstå noen ting), selv kan han melde at dette er langt enklere og hyggelige enn å ha slik høytidelig tale ved likvake.


søndag, desember 03, 2006
vann, vann i tønner og spann...

siden vi kom til Ihosy har vi lært en "ny lekse". nå forstår vi hvorfor det klages over at nordmen bruker mye vann. vannpumpa i brønnen vår er ødelagt, og ingen vet når reperatøren kommer til byen. dermed må det hentes vann manuelt, og vi trenger nesten en ekstra hushjelp for å dekke vårt umettelige behov... men så får Filip lov å leke med vann i den nye sandkassen sin også da...
